Internasjonalt seminar - Kunstterapi 11-15 september 2017
Homeopat og akupunktør Charlotte Torgersen, Lier

Sprøytemidler – er det så farlig?

Av Eva Fjeldstad, forfatter og homeopat
Publisert: 04.11.2015



Jente med grønne epler
Foto: Istockphoto

 

Vi spiser og drikker frukt og grønt av alle slag – hele året. Men er det alltid sunt? Eva Fjeldstad er gjesteblogger på alternativ.no og skriver om sprøytet frukt og grønt og hva det gjør med kroppen.


Det er noe vi alle vet – at «an apple a day keeps the doctor away» og at «5 om dagen holder deg frisk!»

 

Så sant, så sant – om frukten og grønnsakene er friske og ikke fulle av gift som skader tarmbakteriene dine og derved deg.

 

Myndighetene beroliger oss med at «nivået av plantevernmidler er lavt» og maten du får i norske butikker er trygg! Vi tror på dem og spiser og drikker frukt og grønt av alle slag – hele året.

 

Men hvor fritt for gift er frukt og grønt - eller rettere sagt: Hvor mye gift er det i den maten vi spiser – og hvor sunn er den for tarmbakteriene og deg - egentlig?

 

I tillegg til miljøgiftene som allerede er i luft, vann og jord, sprøyter konvensjonelle jordbrukere plantevernmidler på frukt og grønt. Plantevernmidlene dreper mikrober. Vi trenger ikke forske for å finne ut det – det er det som blant annet er sprøytemidlenes hensikt. I Norge er vi nå verdens giftigste med størst mengder og flest ulike giftstoffer i kroppen, ifølge undersøkelser som Luftverninstituttet offentliggjorde i 2014. Giftstoffene kommer fra luft og vann, møbler, klær og maten vi spiser. De som spiser konvensjonell mat, har flere giftstoffer i kroppen enn de som spiser giftfritt, og forskning viser at en del av giftstoffene utelukkende kommer fra mat.

 

I og med at vi er de giftigste og det ikke er særlig sannsynlig at vi får mer giftstoffer fra luft og vann enn andre nasjoner -  og heller ikke mer fra møbler og klær, så må det være maten som er hovedsynderen til at vi topper statistikken.

 

Det som særpreger oss nordmenn, er at vi importerer det meste av frukten, og mye av grønnsakene vi spiser. Og som vi skal se, er importert frukt og grønt langt giftigere enn norskprodusert.

 

Det finnes rester av mange ulike typer sprøytemidler. I 2013 fant Mattilsynet rester av 169 ulike sprøytemidler mot 136 i 2012.

 

Chlorpyrifos (CPF) er et bredspektret innsektsmiddel som kontrollerer mange typer insekter effektivt. Det er forbudt i Norge, men ble funnet i 68 matprøver i Norge i 2013, dvs i 12% av de importerte matvarene som ble sjekket samlet sett, og i 82% av alle appelsinprøvene fra Spania!

 

CPF er systemisk. Vet vil si at det ikke hjelper å skrelle frukten fordi giften er i hele appelsinen.

 

I 2007 viste en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinna.

 

En studie fra 2013 viste at både i tarmfloraen til rotter - og i en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora - endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF. Det var de to gode bakteriestammene som ble drept, bifido- og lactobakteriene som vi er avhengige av for å være friske. (Bifidobakteriene er den bakterien barn med allergi har spesielt lite av)

 

I tillegg til insektsmidlene, har vi ugressmidler og mugg/soppmidler. Glyfosat (et av de vanligste sprøytemidlene i Norge) og Imazilil (muggmiddel som ble funnet i 25%av de importerte prøvene og i under 1% av de norske) er eksempler på disse. De er begge klassifisert som kreftfremkallende. Vi kan bare tenke oss hva det gjør med oss.

 

Fruktfat
Lekkert fruktfat eller potensiell giftbombe? Foto: Eva Fjeldstad


  • Belgiske frilandsjordbær var blant verstingene i 2013 med to prøver inneholdende henholdsvis 11 og 12 ulike sprøytemiddelrester. (De norske frilandsjordbærene har «kun» i snitt 3 ulike sprøytemiddelrester)

  • Bananer fra Costa Rica: 9 av de 22 prøvene som ble tatt hadde rester av CPF.

  • Appelsiner fra Spania: 82 % inneholdt CPF.

  • Klementiner fra Spania: 85% inneholder CPF.

  • Druer fra Spania: 12 funn i 3 prøver (tilsvarende i druer fra Chile, India og Peru)

 

Totalt sett inneholdt 87,6% importert frukt rester av giftstoffer, mens tallet for norskprodusert var 70,1%. Når det gjelder grønnsaker og urter, var det totalt 40,3% som hadde giftstoffrester, en av fire norske og halvparten av de utenlandske. Nesten alle prøver inneholdt mer enn ett sprøytemiddel. Dersom du er interessert i å vite mer om hva som er i ulik type mat, har jeg skrevet mye om dette i «Takk for maten?»

 

Det strides om hvor mye giftstoffene påvirker oss i de mengdene som finnes i maten, men alle er faktisk enige om at de ikke vet hva blandingen av ulike sprøytemidler (cocktaileffekten) gjør i og med kroppen. Mattilsynet innrømmer at de er bekymret over den stadig økende giftmengden selv om de forsikrer oss om at maten er trygg. Faktum er at de ikke VET om den er trygg å spise fordi det ikke finnes tilstrekkelig forskning på cocktaileffekten. Dessuten øker de stadig grenseverdiene for hva som er tillatt for ulik type sprøytemidler slik at det som det er trygt å spise nå, var skadelig for et par år siden.

 

 

Økologisk mat – er det bare juks?
Det var 1 agurk fra Spania av 88 prøver som inneholdt ett sprøytemiddel som er lov i økologisk dyrkning i 2012, og to tomatprøver fra Spania av totalt 86 prøver i 2013.

 

Sprøytemidlene dreper tarmbakterier. I tillegg fungerer mange av miljøgiftene i maten som «hormonhermere». Det vil si at de etterligner hormonene våre og blokkerer reseptorene på cellene slik at cellene ikke kan bruke de «ekte» hormonene. Dette forskes det også mye på, og mye forskning viser på at ulike sykdommer, blant annet kreft i hormonproduserende kjertler som testikkelkreft, prostatakreft og brystkreft, samt sykdommer som har sin årsak i hormonforstyrrelser, har mye av sin årsak nettopp i påvirkningen fra hormonhermende stoffer.

 

Når vi sprøyter frukt og grønt, blir deres naturlige bakteriebalanse også drept. Da vil det bli lettere for uønskede bakterier å finne fotfeste og smitte oss. Bakteriene får dårligere immunforsvar akkurat som vi får når tarmbakteriene våre blir drept.

 

Fire forskjellige grønnsaker
Agurk som er dyrket økologisk og som lå i en kurv på kjøkkenet i 3 uker
(den til høyre). Foto: Eva Fjeldstad

 

 

Du ser at den har greid å danne seg et nytt «skall». Den var fortsatt frisk og fin og god på smak. Friske grønnsaker har enzymer og bakterier og et godt immunsystem som beskytter og sørger for at den lever så lenge som det er naturlig for den å leve. Deretter sørger enzymene og bakteriene for at den råtner og blir til jord som er naturens vesen.

 


Jente med grønne epler
Når den er konvensjonell og er sprøytet, så den etter tre uker se slik ut.
Foto: Eva Fjeldstad

 

 

Den har fått sine naturlige bakterier og enzymer drept, uønskede bakterier og muggsopper tar overhånd og den smaker slett ikke friskt.

 

Med et slikt dårlig immunsystem, gir den oss i mye mindre grad stoffer vi kan bruke for å bygge vårt immunsystem i tillegg til bakterier vi helst ikke skal ha i oss.

 

 

Men ikke nok med det:

- Det er inntil 60 prosent høyere nivåer av antioksidanter i økologisk frukt og grønt. Og antioksydantene er viktige for å bygge vårt immunsystem !!!!

 

- Det er giftstoffrester i gjennomsnittlig 35% av alt konvensjonelt, og kroppen trenger antioksydantene for å skille ut giftstoffene. Det vil si at det økologiske salathodet i realiteten gir kroppen mye mer antioksydanter enn det konvensjonelle.

 

- Videre er det forskningsmessig bevist ved en gjennomgang av 343 undersøkelser at konvensjonell mat inneholder i gjennomsnitt 50% mer av det giftige tungmetallet kadmium.

 

- Konvensjonelt dyrket mat inneholder også 50% mer nitrat som omdannes til det kreftfremkallende stoffet nitritt (som også er et konserveringsmiddel og vil bli omtalt i den neste artikkelen jeg skal skrive her på Alternativ.no)

 

Når vi oppsummerer alt dette, så er det ikke vanskelig å se at økologisk mat er bedre for tarmbakteriene og for helsa vår på mange måter. I «Takk for maten?» har jeg samlet mye av forskningen som finnes. Så er du i tvil, les dokumentasjonen i boka.



Tips og oppsummering:

1. Det beste rådet er å kjøpe økologisk hver gang du finner det! Og husk at tilbudet øker med etterspørselen og at vår forbrukermakt bør brukes!

2. Epler, bananer og appelsiner er noe av det med mye giftstoffrester og som er lett å får tak i økologisk. Bananer er ofte billigere enn de konvensjonelle også!

3. Appelsinjuice inneholder forholdsvis mye gift fordi ett glass er laget av flere appelsiner.

4. Muggmidlene sitter hovedsakelig i skallet, så bruk i alle fall økologisk når du skal bruke skallet.

5. Spis norsk når du ikke får tak i økologisk! Norskprodusert mat er gjennomgående mindre sprøytet enn utenlandsk.

6. Tenk sesong: Friske bær om vinteren er ikke nødvendigvis sunt. Kjøper du frosne bær til smoothiesen, har blåbær lite gift i forhold til bringebær. Friske jordbær utenom norsk sesong er giftbomber.

7. Så en smoothie med disse bærene er ikke en sunn drikk! Heller ikke med en konvensjonell banan!

8. Rosiner har gjennom flere år vært «en versting», så kjøp i alle fall økologiske rosiner til barna!

9. Linser og bygg er to ting som sprøytes mye, så her er økologisk viktig.

10. Poteter fra utlandet har ofte giftstoffrester. Norske som ikke er økologiske bør skrelles da mesteparten av giften sitter i skallet.

11. Gulrøtter kjenner de fleste smaksforskjell mellom økologiske og konvensjonelle. Økologiske må i all hovedsak importeres fordi det dyrkes lite i Norge. Igjen: Prioriter økologiske gulrøtter slik at flere bønner blir trygge på at de har kjøpere til sine varer.

12. Salat, bønner og krydderurter er mye sprøytet og inneholder ofte bakterier om kan gjøre oss syke. La dette ligge i vann med litt eddik i noen minutter. Dette dreper de fleste sykdomfremkallende bakteriene.

13. Te er mye sprøytet, særlig kinesisk te som også inneholder det tarmbakteriedrepende insektsmiddelet CPF.

14. Det som de siste årene har hatt lite sprøytemiddelrester og der det ikke er så viktig å prioritere økologisk, er blant annet avocado, asparges, hvitkål og løk.

15. Kakaoprøvene har vist også seg å inneholde lite rester av sprøytemidler.

 

 

Eva Fjeldstad er utdannet homeopat og har arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005. Hun har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og underviser nå deltid ved Tunsberg Medisinske skole, biopatlinjen. Hun driver utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Eva er sosionom, har lederutdanning fra BI og hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i 20 år før hun begynte å studere homeopati og medisin.

 

Innlegget er basert på boken til Eva Fjelstad, Takk for maten? Hvorfor og hvordan maten du får kjøpt i norske butikker gjør deg syk. Den dreper dine tarmbakterier! Les bokomtale av "Takk for maten?"

 



Relaterte saker:

Tarmen og våre venner bakteriene

Nyt sommerens frukt og bær, men økologisk er best

Øynene opp for ren mat
Tid for å fråtse i bær – Helsebringende
Blåbær holder deg ung og frisk
Velg ren mat – unngå skade av hjernens utvikling



Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning


Tips en bekjent om denne siden!




Legg inn din kommentar her:
Mener du noe om denne saken? Flott med engasjement, vær saklig og respekter andres meninger, følg regler for kommentarer.