Hvordan sole seg sunt

Foto: Schutterstock

Når været endelig tillater det kler vi gjerne av oss for å nyte sol og varme. Men hvor mye sol tåler vi før vi bør beskytte oss. Og hvordan bør vi beskytte oss?


At sol er en viktig kilde til vitamin-D er det ingen tvil om. For når vi soler oss dannes dette vitaminet i huden. Men det mange lurer på er hvor lenge vi kan ligge under solen før det blir skadelig. Og når bør vi beskytte huden med solkrem? Deretter kommer spørsmål om hva slags sol krem vi skal velge, for det er kjent at solkrem som inneholder uønskede stoffer, kan gi skadelige bivirkninger.

For ikke bare rapporteres det om eksem og svie. Nå har forskere funnet ut av man lett kan finne skadelige stoffer i blodet – til og med kort tid etter at farlig solkrem er påført.


Fornuftig soling

Å få sol på kroppen er både sunt og behagelig, men det gjelder å bruke hodet og tilpasse seg etter forholdene. Hvor lenge det er lurt å eksponere huden for sol, avhenger av flere forhold; hudtype, tid på dagen og hvor sterk stråling det er.

UV – Varsel, Norge og utenlands


Intensitet i UV-stråling kan måles, og i Norge er UV-indexen 4-6 ved klarvær ifølge Statens Strålevern, hvilket betyr moderat mot høy stråling. Ved tynt skydekke er det kun en ubetydelig demping av UV-strålingen.

Solbrenthet kan være svært ubehagelig og merkes ofte ikke før det har gått en stund. Men med overdreven soling risikerer vi også soleksem, heteslag, rynker, hud forandring, hud skader, pigmentflekker og hudkreft.

På en varm sommerdag anbefales det å ta pauser fra solen, unngå solen mellom klokken tolv og tre, bruke klær, solhatt og solkrem.

Ifølge kreftforskere ved Oslo Universitetssykehus tåler helt lyse nordmenn kanskje bare ti til tyve minutter i solen uten solbeskyttelse. Dersom man bruker solkrem med faktor 10 kan en lys person være i solen rundt halvannen time.


Skadelig solkrem

Solkrem og annen kosmetikk inneholder miljøskadelige stoffer, som kan være hormonforstyrrende, allergifremkallende og kanskje kreftfremkallende. Disse omsettes lovlig, både over disk og på nett.

Dersom du ukritisk plukker med deg en hvilken som helst solkrem fra butikkhyllen, tar du en risiko. Til tross for både forskning og folkeopplysning, selges det fortsatt produkter som inneholder skadelige kjemikalier – parabener, siloksaner og annet rask vi ikke vi ha.

Annonse
Hvor sunn er din bakterieflora

Parabener er konserveringsmidler som brukes i en lang rekke kosmetikkprodukter og mistenkes for å ha hormonforstyrrende og kanskje kreftfremkallende virkninger.

Siloksaner er bløtgjørende kjemikalier som brukes i kosmetikk og mange andre produkter, som vaskemidler og beskyttelsesvokser, og viser seg å ha giftvirkninger, både for mennesker, dyr og naturen.

Siloksaner står ofte oppført på innholdsfortegnelsen som cyclomethicone (D4) cyclopentasiloxane (D5) eller cyclohexasiloxane (D6).


Mange av disse skadelige stoffene er fortsatt ikke forbudt, så det er opp til oss forbrukere å finne ut hva vi ikke vil ha og lese nøye på innholdsfortegnelsen før vi kjøper.

Solkremer er blant de produktene som er hyppigst rapportert til det norske registeret for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter – Kosmetikkbivirkningsregisteret . Og de vanligste rapporterte bivirkningene er eksem, blemmedannelse og svie. Men det er ikke alle skadevirkninger som er så lett påviselige.

(Artikkelen fortsetter under annonsen).

Annonse

Trenger inn i blodet
Den godluktende og der og da velgjørende kremen du smører på kroppen skader ikke bare huden, men trenger inn i kroppen. Ved å ta prøver kan man lett finne skadelige stoffer i blodet, til og med kort tid etter at den er påført. Dermed finnes også stoffene i lever og ellers omkring i kroppen.

Ved NILU – Norsk Institutt for luftforskning ved FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning, undersøkte forskere blodet til 330 kvinner for parabener. Det ble funnet en klar sammenheng mellom den selvrapporterte bruken av hudkremer og innholdet av parabener i blodet. Disse analysene blir lagt merke til internasjonalt.

Miljøet
Mange solkremer inneholder også miljøskadelige stoffer, som oksibenzon og octinoxat. Disse  brukes som solfilter og skal sørge for at vi ikke blir solbrent. Noen land har lagt ned forbud mot disse stoffene, både fordi de er hormonforstyrrende og fordi de kan skade plante- og dyrelivet i havet.

Men vi må glede oss over de solstrålene vi får. Bade oss i sol og varme, men husk å være snill mot kroppen og gi den kun det beste – bare solkremer som er gode både for deg og miljøet.
Velg solkrem uten uønskede kjemikaler!

 


Trygge solkremer

  • Når du handler i helsekost kan du få veiledning om miljøvennlige produkter. Men vær oppmerksom; det er ikke alt som selges i helsekost som er like rent og sunt.

  • Svanemerket er det offisielle miljømerket i alle de nordiske landene. Produsentene må dokumentere at produktene ikke inneholder kjemikalier som Svanemerket helt forbyr eller sterkt begrenser.


Relatert:

Markedsplassen/Kosmetikk

FINN VEILEDER

Meld deg på nyhetsbrev!

HELHET – SPIRITUALITET – INNSIKT
Siste nytt – Få gode tilbud

Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.

Trenger du hjelp?

Vi er her For å hjelpe deg

Noe uklart!
Kontakt oss gjerne, vi er glade for alle spørsmål som vi kan hjelpe deg med.