Spirituell tilknytning som håp

Vonde erfaringer i livet kan sette oss ut av spill, men det ligger også en mulighet til vekst og forståelse. Er du åpen for kontakt med nye sider i deg selv?

Dersom vi har tro på en større sammenheng, kan det hjelpe oss å finne veier ut av håpløshet og fortvilelse. Slike veikryss kan gi mening i det «meningsløse. Når vi blir kastet ut i kriser kan det være at vi er klar for en ny utvikling.

Begrepet spiritualitet kommer av det latinske ordet «spiritus» – pust, ånd, vinddrag og sikter til det åndelige – en modning og utviklingen gjennom livet. I dag bruker vi spirutualitet og åndelighet om hverandre, og begrepene har et langt samliv i språkhistorien. Både ånd og spiritus henviser til noe luftig og gjerne hellig som kan blåses inn i mennesker. Det vil si; inspirasjon er opprinnelig «innblåsing». Kan også forklares som ”sjelelig”, motsatt ”legemlig”.

For meg står ordet spiritualitet for håp. Det betyr å være åpen for mulighetene og bruke det slik det passer i våre verdier. De fleste av oss mennesker blir drevet fremover av håp og lengsel. Våre mål er individuelle, men fred er viktig for de fleste av oss, både i oss og rundt oss. Jeg vil ta spiritualitet et steg videre, da mange har spirituelle kontakter langt utover i universet. Som kontakt med avdøde, guider, veiledere, og engler, for ikke å si Gud i oss selv. Mange henviser til en intuisjon som kan vibrere når kontakten skjer og informasjon kommer til dem. Slik oppstår kontakten innover i oss selv og utover i universet.

Spiritualitet som en nøkkel til åpenhet
Hva gjør du når fortvilelse, spørsmål og søken banker på? Eksistensielle problemer og meningen med livet. Hvor kommer min ensomhet fra? Lengsel til større tilknytning. Redsel for sykdom og død, overgrep, eller tap av nære og kjære.

Vi utvikler et sterkere behov for meningsfulle sammenhenger og tilknytning etter hvert som vi modnes gjennom livets krav og opplevelser. Både for å forstå livet i seg selv og beholde håpet vårt lyst og levende. Spesielt når livet blir krevende og vi ikke vet hvor vi skal henvende oss for hjelp og støtte. Jeg hører ofte mine kunder henviser til hva de lærer av livets kriser, der de opplever store tap og traumer. De finner mening og læring, og klarer av den grunn å reise seg opp igjen fra et liv som var lagt i grus. Ikke sjelden finner vi nye veier sammen, med bruk av gode spørsmål, håp og felleskap, eller ved å snu problemstillingen på hodet. Møte med egen sannhet kan vike for skammen mot befrielse.

Jeg har selv sterke erfaringer, som en nær-døden-opplevelse, som styrker min tro på en åndelig tilhørighet. Den gir næring til mitt håp om en større sammenheng. Jeg ser en verden som ikke lar seg fange av funksjonelle grep, men lar oss beholde magien i et lyst håp. Spiritualitet og mystikk henger sammen, og kan inneholde både overraskelser og være nådefull.

Les også: Nær døden-opplevelsen ble begynnelsen på et rikere liv

Det krever åpenhet for en forvandlende nåde vi ikke selv kan råde over.
Det krever at vi overgir oss til det spirituelle – eller det åndelige som vokser
frem i oss. Her kan et sterkt ego med de begrensingene de kan medføre,
holde oss tilbake.

Annonse

Hva prøver livet å fortelle oss?
Kontakten med spiritualitet kan starte med en ny livserfaring, som en nær-døden -opplevelse, som jeg selv erfarte. Eller du får kontakt med din avdøde mor eller annen nær person, som gjør at du åpner deg for tanker på livets indre krefter og sammenhenger. Vi kan vende blikket innover til oss selv, for å forstå og finne innsikt – og så utover mot livet i seg selv.

Hvorfor utsettes vi for dette? Hvorfor akkurat nå?
I øyeblikkets kriser kan vi bli «frosset» følelsesmessig, og vi trenger tid til å integrere og forstå, eller finne en mening med det som rammer oss. Blir vi ofre eller vil vi finne egen sannhet og mening i dette? Vi kan velge å sette fokus på grenser, innsikt og forståelse, mening og sammenheng.

Vi må være bevisst på å skape distanse til vårt ego. På den måten kan vi bli klar over våre ubevisste mønstre og behov for den fikseringen vi har for trygghet. Det kan skape frihet til å bevege oss utenfor komfortsonen. Dette henger sammen med de roller vi spiller i livet. Når vi blir kastet ut i kriser, kan det være at vi er klar for en ny utvikling.

For å se og forstå denne «grusomme» erkjennelsen, må vi ha tro på en større sammenheng, og håp i hengende snøre. For min egen del tror jeg sterkt på Gud og en mening i min nye «grusomme» erfaring. Men det avhenger også om jeg klarer å se forbi denne «grusomme» erfaringen, og øyne en vei videre. Om ikke der og da, men etter hvert som jeg kan integrere denne nye erfaringen når den har «smeltet» mer inn i mitt liv. Kanskje må jeg endre livs-praksis. Faren her er at vi kan binde oss til bestemte tolkninger eller meninger som
begrenser oss, som en ide om at ”jeg fortjener grusomhet og straff ”.

Trenger vi kriser og traumer for å åpne opp for spirituelle opplevelser?
Eller er det slik at det er da de ofte åpenbarer seg?

Jeg har jobbet en menneskealder med mennesker i alle situasjoner, både på kurs, grupper og individ nivå. Det har ofte vært fortvilelse og kriser som førte oss ut på vandring for å finne kilden til oss selv.

Hvem er jeg og hvor kommer jeg fra? Hvor er Gud og kraften i meg? Finnes det en Gud, som kan dette skjer med meg? Hva skal jeg lære av denne erfaringen?

Det kan også være møte med sterke spirituelle opplevelser som vekker vår sans for kommunikasjon med andre energier enn de vi kan forstå eller dokumentere, som for eksempel kontakt med avdøde slektninger, møter med «gud» i oss selv.

Det kan være en av englene, eller det kan være utenomjordiske kontakter. Vi kan reise i oss selv og få kontakt med andre «sjele -deler» i oss ved regresjon, eller en drømme-reise hvor vi får kontakt med nye sider i oss,  for å finne egne svar og sannhet. Det er så mange måter å komme i kontakt med andre vibrasjoner, og enda flere en de jeg nevner her.

Jeg får henvendelser fra mennesker som spør om egne opplevelser kan
være «normale»? Jeg tror alt har en mening og alt henger sammen. Noen koder klarer vi å knekke og andre ikke. Kanskje fordi vi mangler selverkjennelse eller tro, eller fordi vi holder oss selv nede. Nelson Mandela sa at vi oftest ikke våger å se vår storhet. Hvis han har rett, hva da?

Spirituell oppvåkning kan være krevende.
Tillat deg å lete etter det du vil ha eller savner.

Lengsel mot en større sammenheng
Vår forestillingsevne eller fantasi er helt avgjørende for vår livskvalitet. Hva finner vi som kan gi oss mening? Vi kan se en sky på himmelen, som noen definerer som en engel, andre ser en djevel. Vi er avhengige av vår fantasi for å fylle vår hverdag med materiell trygghet, drømmer, reiser, osv. Vi ser oftest etter mening, verdier og sammenheng.

Men en ting vet jeg; får du opplevelser som gjør sterkt inntrykk på deg, er det din gave. Vis deg ditt eget mot ved å begi deg ut på vandring, for å se hvilke redskaper du kan finne og bruke som passer for akkurat deg. Dette er avhengig av hvor langt du selv våger å gå. Hvordan du tillater deg å fylle ditt eget beger, kan være styrt av om du ser deg som et offer eller som en modig person. Som igjen forteller hvilken støtte og omsorg du har fått i livet.

Vi er her på jorden for å lære. Livsoppgavene våre er individuelle. Det er derfor vi ikke kan sammenligne oss og forholde oss til «rettferdighet». Fordi min oppgave er ikke lik din. Noen ganger er det ett tema som er viktig, men jeg har erfart at innholdet i temaet handler om å stå seg selv bi, tillit og støtte til en videre åpenhet og bevissthet. Da nærmer du deg din egen kilde, da skaper du den du egentlig er.