Øynene opp for ren mat

Mat og helse
«Man blir hva man spiser», sies det. Spiser man syk mat skulle man etter utsagnet bli syk – og det er nettopp det vi blir.

Vår helse er på bunnen i verdenssammenheng og nordmenn topper statistikken innen astma, psoriasis, allergier, flere kreftsykdommer, MS-multippel sklerose, hoftebrudd, benskjørhet, kronisk smertediagnose, fibromyalgi, ryggplager, og diabetes. Ikke noe annet sted verden er det så mange barn som får sukkersyke.

Antall personer med hjerte- og karsykdommer, astma og allergier er urovekkende høyt. Forekomst av brystkreft har økt betraktelig og stiger fortsatt. Halvparten av oss sliter med overvekt, og våre menn har dårligst sædkvalitet i Europa.

Vi vet at mange av giftstoffene som finnes i maten vi spiser, kan føre til forstyrrelser og sykdom. Samtidig økes grenseverdier og våre matmyndigheter tillater stadig større mengder gift maten. Dessuten vet vi at næringsinnholdet i maten er sterkt redusert de siste 70 år, noe som også bidrar til helseproblemer.

Selv har Niels Christian Geelmuyden lagt om til et kosthold basert på økologisk, næringsrik, helst kortreist mat, med mindre kjøtt og mer planter. Han er også opptatt av sunt fett, bevaring av fettinhold i maten, og minst mulig industrimat.
Resultatet er ifølge han selv over all forventning. Han stusser over at ingen lege han har vært borti noen gang har foreslått endret kosthold.

Annonse

En jordbærhistorie
En norsk sommer uten jordbær er mangelfull for de fleste. Tallenes tale er tydelig – vi spiser nemlig rundt fire kilo hver, ifølge forfatteren. Noe som vil overraske mange er at jordbær faktisk er det landbruksproduktet som utsettes for mest og flest sprøytemidler, med hele 22 lovlig tillatte pesticider. Og det måles giftrester i bærene utover satte grenser. Jordbær sprøytes åtte ganger i løpet av sesongen, nesten helt fram til vi spiser dem.

Men til tross for at ny teknologi viser at det er mulig å produsere like mange og langt bedre økologiske jordbær som konvensjonelle på samme areal, og at det til og med er billigere for gårdbrukeren, er økobær mangelvare. Det har en forklaring:

En jordbærbonde i Lier la i 2007 om til økologisk produksjon, for å skåne både seg selv og forbrukerne mot alle giftstoffene. Bærene ble av beste kvalitet, var pene og smakte riktig godt. Men fordi grossisten nektet å ta inn de økologiske jordbærene, fikk han kun solgt 400 kilo av en produksjon på totalt syv tonn. Han så seg dessverre nødt til å gjenoppta bruken av sprøytemidler.
I boken kan vi lese at storgrossisten som avviste bærene forklarer at nordmenn ikke ønsker å kjøpe økologiske bær.

Her til lands blir vi ofte informert av medier og myndigheter om at økologiske matvarer ikke er bedre eller mer næringsrik enn den konvensjonelle. Dette i motsetning til våre naboland, hvor det satses stadig mer på økologisk drift. Forfatteren stiller spørsmål ved hvorfor skepsisen ikke retter seg mot de 99% av våre matvarer som blir til ved massiv sprøyting, kunstgjødsel, genmanipulering og annen kjemisk manipulasjon. For her er det den ene prosenten som bestreber seg på å fremstille ren, giftfri og mest mulig naturlig mat, som får gjennomgå. Boken utdyper hvordan mektige krefter går i spissen mot økologisk landbruk.

Matens immunsystem
En viktig oppdagelse Geelmuyden har gjort under lesing av 20.000 sider i forskningsrapporter, fagbøker og artikler, er at man får det beste immunforsvaret ved å spise planter og organismer med inntakt immunforsvar.

– Spiser vi planter med rikt utviklet immunforsvar, blir vi selv motstandsdyktige overfor sykdom, hevder han.

Før dyrket man velsmakende, velduftende ren mat, som utviklet sitt eget immunforsvar, men under dagens såkalte konvensjonelle dyrking og produksjon, forstyrres maten av både sprøytemidler og kunstgjødsel, som gir plantene et svekket immunforsvar. Det samme gjelder eksempelvis kjøtt og oppdrettsfisk, som mates med antibiotika. Dette gir oss mat som ikke engang produsenten vil spise selv.

Mange vil velge å lukke øynene for disse ubehagelige sannhetene om hva vi egentlig putter i kroppen vår. Hverdagen er travel og man har dessuten ikke kapasitet til å sette seg inn i problemet, ei heller oppsøke forhandlere som selger den rene maten. Det kan koste dyrt helsemessig.


Du vil helst ikke vite at:

• Grønnsakene og frukten er spekket med rester av skadelige sprøytemider, gjerne kalt ”plantevern”. De som påfører midlene er iført verneutstyr for å unngå helsefare. Det hjelper ikke stort å vaske eplet eller poteten, fordi giften gjennomsyrer produktet.
  
  
• Kjøtt fra dyrene vi spiser er i stor grad fôret med mat som er helt unaturlig for dem, for det meste importert soya og mais, sannsynligvis genmodifisert. Vi spiser bortimot 1/4 kg kjøtt hver dag, dvs en økning på 50% siden 1989. 80% av all antibiotika i verden går til dyr.
  
  
• Det er ikke sikkert at kjøttet du kjøper er det du tror. Svinekjøtt sminkes og selges som storfekjøtt. Dessuten; ved Universitetet i Ås er man iferd med å utvikle kunstig kjøtt, dyrket frem av stamceller fra dyr.
  
  
• Mais, Soya og GMO: 90% av all soya på verdensmarkedet er genmodifisert. 80 % av amerikansk mais er genmodifisert. Vi vet ikke hvor all vår importerte mais og soya kommer fra, men en stor andel kommer fra Brasil. I 2011 ble det importert et stort parti mais fra Kina, som viste seg å være genmodifisert. Fra 2009 til idag har Norge doblet importen av mais.
  
  
• Maten er dynket i 2.700 lovlige aromastoffer, 400 lovlige stoffer matsminke med hvert sitt E-nummer, tilsetningsstoffer, fargestoffer, søtningsstoffer, som bla. kan påføre reduksjon i vekst av nerveceller, hyperaktivitet og ADHD, allergiske reaksjoner, pusteproblemer, hodepine, oppsvumet ansikt og konsentrasjonsproblemer.
  
  
• Det foregår dyrehold som kan minne om lovlig dyremishandling. Snarlevde kyllinger ales opp i alfor trange bur, hvor hele livet tilbringes. Produksjonskrav fører til sykdom, som benskjørhet, bruddskader og egglederbetennelse. Døde verpehøner kan ikke gravlegges på gården, men må behandles som spesialavfall.
  
  
• Griser lever i trange små betongbinger på litt over en halv kvm pr gris på 50-85 kg. På grunn av plassmangel og frustrasjon biter mange halen av hverandre, noe som fører til infeksjoner.

De får problemer i bena pga det stillestående livet på betong. 85% av grisungene har unormale ledd. Satsing på magert kjøtt har ført til at tynne griser får sår av å ligge på betongen.

• Majoriteten av norske kuer lever livet sitt i trange båser, hvor de knapt kan bevege seg. Sosial kontakt og naturlig kroppspleie er utelukket. Halvparten av maten består av kraftfôr, dvs. i økende grad soya og mais. Dette fører bla til vitaminmangel. Forbud mot båsdrift er vedtatt av Stortinget, men er midlertidig utsatt til 2034.
  
  
• Oppdrettsfisken er ofte deformert, vaksineskadd, virusinfisert og lusebefengt. Den fôres med plantekost, og er uten tilgang på mat som er naturlig for fisk. Hver av oss spiser 40 kg fisk hvert år, halvparten oppdrett. En av fem laks dør før slakting.
  
  
• Brødet vi kjøper i butikken er produsert på en høyhastighetsmåte, dvs. hevetiden er et par minutter. Brødet er derfor tilsatt dobbelt mengde gjær og fett for myk konsistens og saftighet. I tillegg er det tilsatt soyamel for å kunne bli behandlet maskinelt, og flere enzymer for å gi preg av fylde. I tilegg tilsettes alle mulige emulgatorer, konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer. Korn er et eget kapittel, som har fått rettmessig plass i boken.
  
  
• Emballasjen som maten våre presenteres innbydende i, består av giftstoffer som bla. gir hormonforstyrrelser. Bokser og tuber av metall, aluminium, plast som inneholder skadelig bisfenol A – BPA, vannavvisende fluorstoffer på kartong, papp med plastinnside.

Nei man skulle ønske at man slapp å forholde seg til denne problematiske og grusomme informasjonen. Men det er altså sannheten – som havner på bordet, hvis vi ikke tenker oss om.

Forbrukermakt
Lesere/brukere av Alternativ.no er gjerne opptatt av helheltig helse og alternativ behandling, med ernæringsterapi og kostveiledning som et sentralt fagområde. Derfor vil deler av innholdet i boken være kjent og sammenfallende med eget tankegods. Men forfatteren har gått dyptgående til verks, så de fleste vil antageligvis få ”mer kjøtt på beinet” og en ny oppvekker i denne velskrevne boken.

I tillegg til de store linjene får vi tilgang til informasjon om ferske undersøkelser og siste utvikling med rikelig tilhørende kildehenvisninger. Det stilles spørsmål om hvordan forskningsresultater av kritikkverdig produksjon håndteres og særlig Mattilsynet trekkes fram som en instans som vi kanskje har for stor tillitt til.

Men til tross for nedslående og overveldende informasjon, øyner forfatteren optimisme – ikke bare fordi selvskadelige produksjonsmetoder dør ut av seg selv med tiden. Det viser seg nemlig at ofte er de gode gamle metodene egentlig mer effektive, i tillegg til at de gir de mest næringsrike og smakfulle produktene. Helt ferske tall viser at salg av økologisk og lokalprodusert mat nå går opp i Norge.

Til syvende og sist er det vi forbrukere som bestemmer hva vi kjøper, og det betyr at hver og en av oss kan bidra til å få matindustrien på rett kjøl. Noen tjener store penger på å opprettholde praksisen, så man må først og fremst selv ivareta egen forbrukerbeskyttelse.

Vi stemmer i med forfatteren av boken når han foreslår at vi skal velge ærlig mat som er så fersk, frisk og kortreist som mulig. Den bør være økologisk og pakket inn i giftfri emaballasje, dvs unngå plast, papp, aluminium, kartong og metaller – glass og økologisk plast er best.

Dessuten, lag mest mulig mat selv fra bunnen og se etter økologisk mat i butikken. Oppsøk spesialbutikker, som f.eks. gårdsbutikker og Bondens marked. Dyrk mat selv, bli medlem av øko-fellesskap.

«Sannheten på bordet – det du ikke får vite om maten din» gir oss bokstavelig talt matnyttig opplysning som kan føre til at flere får øynene opp for ren mat. Det skal også sies at til tross for at informasjonen som kommer fram i stor grad er motbydelig, er det ingen tvil om den erfarne forfatteren skriver så godt at boken til tider er en ren nytelse. Innsikt om hva som egentlig befinner seg på matbordet kan være tungt å fordøye, men for egen helse og velvære; ta den inn!

Relatert:

Ønsker du kontakt med ernæringsterapeut, kostholdsveileder
Finn behandler på BEHANDLERLISTEN (Behandler.no)

Levde med ADHD i 40 år, fant roen med endret kosthold

Jordbær hører sommeren til – helst økologisk