Uenighet blant fagfolk
Det har vært faglig uenighet og motstridende forskningsresultater omkring kunstige søtningsmidler. Av disse stoffene har aspartam fått aller mest oppmerksomhet.
Helsemyndigheter, samt produsenter og markedskrefter som promoterer sukkerfri brus og andre produkter med kunstig søtning, hevder gjerne at nivået på innholdet er så lavt at det ikke kan ha noen skadelig virkning for helsa:
«En person som veier 60 kg kan godt drikke 5,7 liter brus med aspartam daglig, uten å overstige verdien».
Men er det riktig?
Flere undersøkelser tilsier at vi ikke burde få i oss disse stoffene i det hele tatt. Hvem som reagerer vet man nemlig ikke på forhånd.
Demens og blodpropp
I 2018 publiserte amerikanske forskere en rapport på bakgrunn av undersøkelser om sukker- eller kunstig søtet drikkeforbruk var forbundet med potensielle risikoer for slag eller demens, Sugar- and artificially-sweetened beverages and the risks of incident stroke and dementia: ”A prospective cohort study”.
Undersøkelsen omfatter 2888 kvinner og menn over 45 år, og pågikk over en tiårs periode.
Annonse
Mens drikker søtet med sukker ikke kunne settes i sammenheng med hjerneslag eller demens, var konsum av kunstig søtet brus forbundet med en høyere risiko for hjerneslag og demens, konkluderte forskerne.
Kreftfremkallende
Fra de siste tretti-førti årene foreligger det en rekke rapporter på bakgrunn av undersøkelser om hvorvidt aspartam kan være kreftfremkallende. Det ble blant gjennomført en italiensk studie ved European Ramazzini Foundation i 2006, som konkluderte med at aspartam er et kreftfremkallende stoff og at det burde fjernes fra markedet. Men European Food Safety Authority (EFSA) avviste studien blankt og mente det ikke forelå nok bevis for at aspartam kunne være helseskadelig.
Andre forskere mistenker at aspartam kan forårsake nerveskader, søvnforstyrrelser, humørsvingninger, depresjoner atferdsforstyrrelser og demens.
Skader tarmfloraen
En annen undersøkelse, hvor man har sett på inntak av kunstige søtningsmidler hos mus og hos mennesker, viser at kunstig søtningsstoff kan gi funksjonelle endringer i tarmfloraen som igjen kan føre til blant annet glukoseintoleranse og fedme.
I undersøkelsen fra 2014 gjort av israelske forskere publisert i Nature, ga man sakkarin og andre søtningsstoff i vann, innenfor øvre anbefalt grense til mus. Disse musene utviklet etter kort tid glukoseintoleranse og bakteriefloraen i tarmen ble forandret. Tilsvarende fant man hos mennesker.
Blant 381 personer uten diabetes, som var brukere av kunstige søtningsmidler fant man tegn på metabolsk syndrom som fedme, uregelmessigheter vedrørende fastende blodsukker, glukoseintoleranse og glykert hemoglobin (langitdsblodsukkeret).
Syv av deltagerne fikk i tillegg store doser sakkarin i syv dager. Fire av disse fikk forverret glukosetoleranse og endret tarmflora.
Uante konsekvenser
Forskning har ikke svar på alt og det er mye vi enda ikke vet om hva denne form for mat gjør med oss. Men det vi vet er at disse kunstige søtningsstoffene ikke tilfører kroppen noen form for næring. Det hevdes til og med at denne slags søtt kan være med på å opprettholde et behov for søtsaker.
Vi bor i en del av verden med store muligheter til å leve et godt liv. Samtidig lever mange med plager og symptomer som svekker livskvaliteten og helseutgiftene øker. Stadig flere får livsstils sykdommer som allergi, muskel- og skjelettplager, astma, diabetes, overvekt og psykiske lidelser. Årsaken til dette er i mange tilfeller foreløpig ukjent.
Kunstige søtningsmidler inngår i mange familiers daglige kosthold. De kan altså øke risikoen for å forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer, som igjen øker risiko for sykdom. På bakgrunn av den omtalte undersøkelsen foreslår forskerne en revurdering av den massive bruken av kunstige søtningsmidler.
Det er ikke smart å risikere helsa – og det finnes som regel et bedre alternativ.
Referanser:
Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota (PubMed)
Sugar- and artificially-sweetened beverages and the risks of incident stroke and dementia: A prospective cohort study (PMC, 2018)
Relatert:
Alternativ.no/KURS OG UTDANNING
/kosthold og ernæring og mat
Relaterte saker:
Velg ren mat – unngå skade av hjernens utvikling
Øynene opp for ren mat
Levde med ADHD i 40 år, fant roen med endret kosthold
Flere artikler rom MAT OG HELSE
Ønsker du kontakt med en kostholdsveileder eller ernæringsterapeut?
Kostholdsveieldere på BEHANDLERLISTEN
Ernæringsterapeuter PÅ BEHANDLERLISTEN