I hvilken grad vi kan vi bruke tanken til å påvirke egen helse? Spørsmålet er det mange som har stilt, og i dag er det like aktuelt.
Er det så enkelt at vi kan tenke oss til bedre helse? Sinnets medvirkning har helt siden antikken vært et diskusjonstema i forhold til helse og sykdom. Mens mange er overbevist om at tankekraft og energiarbeid kan påvirke oss, er det skeptikere som avviser muligheten blankt. Gjennom historien har det vekslet på hvilken oppfatning som har vært gjeldende.
Stor tro på tankekraft
Nettopp spørsmål rundt helse og tankekraft tar den danske forsker og forfatter Lars Ole Andersen (f. 1955) opp i sin bok «Før placeboeffekten. Indbildningskraftens virkning i 1800-tallets medicin». Andersen har gjennom en årrekke forsket og undervist i helse- og sykdomshistorie ved København Universitet. I utgivelsen beskriver han utviklingen i synet på tankekraft og helse. Denne perlen av en bok ble utgitt i 2011, og det er verd å tørke støv av den og beskue tankegodset på nytt.
Før legemiddelindustriens inntog hadde vi stor tro på tankekraftens virkning, men også på ytre påvirkning – på godt og vondt. Samtidig som man erfarte at man kunne tenke seg til bedre helse, hersket det også overbevisninger om at visse opplevelser kunne være svekkende.
På 1600- og 1700-tallet trodde man f.eks. at misdannelser kunne oppstå på bakgrunn av en tanke eller et møte. Dette synet på kropp og helse kunne dermed utgjøre en risiko, men samtidig var det en ressurs man visste å utnytte.
Det fulgte en fase hvor det ikke var noe stort skille mellom legebehandling og det som i dag kalles alternativ behandling. Folkemedisin, magnetterapi og homeopati ble praktisert og diskutert blant respekterte leger og vitenskapsmenn på linje med alle former for behandling. Det var en åpenhet, nysgjerrighet og vilje til samarbeid, som med tiden bleknet.
Placebo akseptert
På 1800-tallet endret holdningen seg og man var redd ”innbilningskraften” skulle gjøre pasienten sykere. Dermed ble legens behandling mer gjeldende og pasientens iboende ressurser ble tilsidesatt.
Begrepet ”innbilningskraft” hadde ikke høy anseelse i legekretser, men samtidig så man i forskningen at narrebehandling kunne ha effekt. Dermed begynte man å kalle det ”placebo” istedenfor på 1950-tallet.
Det er gjort en rekke studier som viser at deltagere i medisinske undersøkelser får virkning selv om de har fått narremedisin. Og i dag er placebo et akseptert begrep. For placebo kan neppe forekomme med mindre vi er i stand til å påvirke helsen med vår mentale kraft.
Bruk for egne ressurser
I sin bok tar Andersen opp nåtidens helsesituasjon. Mens det tidligere var infeksjonssykdommer som var den store utfordringen er det nå våre livsstilssykdommer og kroniske lidelser som folk er plaget av, hevder han.
Og disse sykdommene og plagene finnes det ikke alltid piller for. Da er vi tilbake til start – og kan ha god bruk for egne ressurser og tankekraft for å hanskes med våre problemer.
Annonse
Man bør nok også bruke holdet til å sette seg inn i sunt kosthold, trening og oppsøke helsehjelp for å behandle og forebygge sykdom. Med dagens helseutfordringer har vi bruk for våre iboende ressurser som aldri før.
Referanse:
Lars Ole Andersen: Før placeboeffekten. Indbildningskraftens virkning i 1800-tallets medicin, Museum Tusculanums Forlag ISBN 978-87-635-2590-9