Når det vi opplever ikke kan forklares

Fastlåste holdninger
Hjelmark ønsker at vi skal tenke nytt og ha åpenhet om uvanlige sanseerfaringer. Det er mange av oss som får opplevelser som karakteriseres som ”ekstraordinære” eller ”overnaturlig”. Og nesten like mange lar være å snakke om det, i frykt for å bli mistrodd, latterliggjort eller stemplet som gal. Samtidig kan opplevelsen være transformerende og meningsfull for den enkelte. Det kan være skremmende, men også gi ny innsikt i en verden som er mer innholdsrik enn den ser ut til. Men vitenskapen er ofte fastlåst i sine holdninger.

Hva tror du er grunnen til at «konvensjonell vitenskap» som regel avviser andre syn på bevissthet enn det som er opplest og vedtatt?

– La meg illustrere det gjennom å fortelle en historie: Galileo Galilei levde på 1500-tallet og så igjennom sitt teleskop at det var planetene, inkludert jorden, som dreide rundt solen og ikke omvendt, som man lenge hadde trodd. De lærde på den tiden nektet for at det kunne være sant og Galilei inviterte dem til selv å kikke igjennom hans teleskop. Noen av de lærde nektet å se igjennom teleskopet, mens de som tok en kikk nektet å la seg overbevise, forteller Mette og fortsetter:

– Den amerikanske fysikeren, vitenskapsteoretiker og historiker Thomas Samuel Kuhn har skrevet mye om dette. Han var av den oppfatning at om man har levd lenge nok og har investert mye tid og ressurser i noe, så er det slett ikke lett å innse at noe man har forsvart et helt liv kan være feil. Og har man viet sitt liv i flere år til en type tenkning, kreves det mye mot å endre mening. Det kreves mye mot å kikke i stjernekikkerten og ta inn over seg ny kunnskap, for det betyr at man samtidig må erkjenne at det som man har studert i årevis kanskje har vært feil, og det er en tung erkjennelse å ta inn over seg, forteller Hjelmark, som legger til at det alltid vil være lettere å forholde seg til det vi kan se, observere, måle og veie.

– Men faktum er jo at det er mange ting som skjer, som vi ikke kan forklare. Det er ganske sikkert at det finnes krefter og naturlover vi i dag ikke kjenner til og som derfor i dag oppleves som «overnaturlig». Dette synspunktet hevder jo medisinprofessor Brodal i min bok også. Mao er det nødvendig å være litt mer ydmyk og innse at vi i dag ikke «vet alt som er verdt å vite». Det er nok en skjevhet i vitenskapelig tenkning å tro at ting som kan måles har forrang kunnskapsmessig, legger forfatteren til.

– Innenfor kvantefysikken er det mye som skjer som vi ennå ikke kan forklare med nåværende viten, blant annet det som kalles «sammenfiltring». Det betegner det fenomenet at når to partikler har samhandlet, så forblir de forbundet med hverandre uavhengig av hvor langt fra hverandre de blir sendt, slik det gjøres i eksperimenter. Når man måler hva som skjer med den ene, så er oppførselen til den andre gitt i samme øyeblikk. Ingen signaler kan nå fra den ene partikkelen til den andre på samme tidspunkt. Dette er fakta, det skjer, men vi forstår likevel ikke hvordan fenomenet kan skje, men vi vet at noe skjer utenfor tid og rom. Jeg etterlyser kort og godt litt mer åpenhet og undring blant vitenskapsmenn flest. Vitenskapsmenn skal jo ideelt sett være åpne og undrende og ikke feie ting de ikke kan forklare vekk som ubehagelig eller avfeie det med å si – som en av fysikerne gjorde i min bok – at jeg må huske feil!

Savanter
– Et annet eksempel på noe vi ikke kan forklare, er savant-fenomenet. En savant er mennesker som er født utviklingshemmet, men som likevel kan oppnå kunnskap hinsides vår forstand. Et eksempel er Leslie Lemke, som ble født utviklingshemmet og led av cerebral parese, samt at han var født med grønn stær, noe som førte til at legene ganske tidlig fjernet øynene hans. Moren ville ikke vite av han og forlot ham på sykehuset. Leslie ble adoptert av en sykepleier ved det samme sykehuset. Han lærte først å stå oppreist da han var 12 år gammel og han lærte seg å gå 15 år gammel. Så skjer dette: En natt våkner moren, May Lemke, av at noen spiller feilfritt på pianoet et musikkstykke av Tchaikowski. Et musikkstykke moren visste at den 16-årige gutten hadde hørt på radioen kvelden før, forteller Hjelmark.

– For å gjøre en lang historie kort: Leslie turnerte verden rundt og kunne spille ethvert musikkstykke utenat etter å ha hørt det én eneste gang. Gutten, som er utviklingshemmet, har aldri fått skoleundervisning eller musikkundervisning og slikt skal derfor ikke kunne skje. Det finnes mange videoer av Lemke på nettet, så bare google May Lemke and Leslie Lemke, opplyser forfatteren.

– Et slik eksempel som Lemke utfordrer den gjengse virkelighetsoppfatningen som hevder at vår bevissthet kun er et produkt av fysiske prosesser. Det vil ikke være mulig innenfor et reduksjonistisk eller materielt verdensbilde å forklare hva som skjer. Derfor blir slike eksempler feid under teppet. Medisinprofessor Per Brodal sier da også i intervjuet jeg har med ham i min bok følgende om dette fenomenet at savanters prestasjoner er blant de ting man ikke ville tro hvis det ikke var fordi det faktisk finnes tallrike slike personer som er undersøkt og testet på kryss og tvers og med ulike innfallsvinkler.

Hva kan det bety for den enkelte og for menneskeheten at forskere ikke tar slike erfaringer på alvor?

Mette har blitt kontaktet av mennesker som har trengt å få noen å snakke med etter å ha opplevd «merkelige» ting. Det kan være vanskelig å snakke om opplevelser utenom det vanlige.

– For den enkelte betyr det at man skjuler livsviktige opplevelser som antageligvis har betydd mye og kanskje endret livet og livsanskuelsen. Slike ”gorillaopplevelser” kan røske oss ut av fastlåste holdninger, men ellers er det vanskelig på egen hånd å endre tankestrukturen sin. Men har man tanker som gjør livet vanskelig, så bør man søke hjelp hos en terapeut som har forståelse for denne type problematikk, men det kan være vanskelig i det offentlige hjelpeapparatet, mener Mette Hjelmark.

– For menneskeheten som sådan – sett i et makroperspektiv – betyr det at de fleste forskere skyr denne tematikken og derfor holder seg til det allment godkjente. Og det igjen betyr at forskning på dette området vil stagnere, stoppe opp og at en del temaer forblir uopplyste.

Hvordan tror du ditt liv hadde sett ut i dag hvis du ikke hadde tatt valget om å prøve å forstå dine egne opplevelser, men istedenfor hadde valgt å fortrenge?

– Det er et hypotetisk spørsmål, men jeg tror ikke jeg ville ha funnet den roen i kropp og sjel som jeg føler at jeg har i dag. Jeg har fått en «himmel over mine gjerninger», for å uttrykke meg litt poetisk. Jeg tror jeg har en mening og en oppgave i livet og selv om jeg har perioder med motgang og vansker, så har jeg denne troen som hjelper meg.
Men det å våge å stå opp for egne erfaringer kan få konsekvenser, det har Mette smertelig erfart.

– Jeg vet at en del av mine venner og at folk i min omgangskrets ler av meg og gjør narr av meg bak min rygg. Men for meg føltes det viktig å skrive boken og det står jeg fast ved. For meg var det dypt meningsfullt. Håpet er jo også å «avtabuisere» slik opplevelser, altså å gjøre slike merkelige opplevelser mindre tabubelagt, og boken har fått rosende omtale fra ulike hold.

– Blant en del forskere som faktisk har lest boken, har responsen vært fantastisk; professor Thomas Hylland-Eriksens omtale er et eksempel på det. Psykolog Gunn Thu er også en som har omtalt boken som viktig. Jeg har også fått mange positive tilbakemeldinger fra vanlige lesere også, men dessverre er ikke boken blitt omtalt i vanlig dagspresse. Det kommer vel av, tror jeg, at det oppfattes som enklest å forholde seg til det allment vedtatte og godkjente, ettersom uforklarlige hendelser ikke kan forklares med den kunnskapen tradisjonell vitenskap har i dag, sier Mette Hjelmark.

Det brukes store summer på å forske på bevissthet, men så langt er det ingen enighet om hva bevissthet er. Uforklarlige hendelser kan kanskje ikke bli forklart med den innsikten vi besitter, men livets mysterier må allikevel aksepteres. Vi må kunne undre oss over vår tilværelsen og ha respekt for andre mennesker, lytte når de forteller om sine uvanlige erfaringer.

Hvem som helst kan oppleve uforklarlige hendelser. Og kanskje er det nettopp du som får øye på ”en gorilla som banker på vinduet ditt en dag” – en opplevelse utenom det vanlige, som ryster deg ut av din hverdagsbevissthet og vanetenkning.