Annonsørinnhold
Hun måtte ut av komfortsonen og få erfaring med at en som meg ikke er en spåkone som sitter på et loft og holder på med klinkekuler. Hennes mor var ikke typen som snakket i store ord. Hun var en jordnær enke fra Jæren og hjemmet hun hadde bygget til seg og barna, hadde krevet hardt arbeide og innsatt i perioder.
Forandring
I 2020 sa jeg opp jobben, solgte huset og alle ting uten affeksjonsverdi. Jeg grunnla Nordic Healing og valgte en engelsk vri på firmaet, da planen var å pendle mellom Norge og Australia, etterfulgt av London og New York. Dessverre stoppet pandemien de internasjonale planene mine, og strandet i stedet på Rarotonga, Cookøyene – en stillehavsøy som skiltet med å huse faren til Pippi.
Den 10. mars 2020 tok jeg fly fra Sola til London, og det skulle gå noen måneder før jeg kom tilbake. Covid-19 stengte landegrensene bak meg, og da jeg kom til Brunei i Asia, var grensene i Europa stengt. Vel fremme i Melbourne Vic i Australia, ble også Asia hermetisk lukket.
Min daværende kjæreste Craig og jeg fulgte med utviklingen i verden, og vi vurderte frem og tilbake om vi skulle dra til Rarotonga eller bli i Melbourne. Vi valgte første alternativ.
Craig hadde booket en uke på en luksus resort der ett år tidligere. Dette var liksom starten på det nye vi skulle bygge sammen, og etter hvert skulle både store og små i familiene våre pendle mellom Melbourne og Norge, Norge og Melbourne, etterfulgt av London og New York.
10 år tidligere ble jeg skubbet ut av det spirituelle skapet, og hadde hatt Kenny Corris som mentor og spirituell veileder i en femårsperiode.
Det spirituelle har vært en naturlig del av meg, så lenge jeg kan huske. Jeg kjenner ikke til en annen måte å betrakte verden på. Jeg våknet ikke en dag og tenkte: «Nå skal jeg begynne å snakke om ekstremt kontroversielle ting, miste vennene mine og la folk tro jeg er blitt gal.»
Jeg har erfart gjennom livet utallige situasjoner som fundamentalt har forandret persepsjonen min.
Verden stoppet opp
To dager inn i oppholdet på Rarotonga fridde Craig. Bryllupet på stranden, med fakler og blomster, valgte vi å utsette til familie og venner kunne delta på festen sammen med oss.
Dermed fikk forholdet vårt en ny, vidunderlig tvist. Den hemningsløse hverdagen i huset på stranden, i vannet, på scooteren i sol og i øsende regnvær og fjelltoppene vi utforsket – skulle ikke skulle vare lenge. Alvoret verden sto overfor, ble et faktum et par dager senere. Verden stoppet opp, alt stengte, og alt ble farlig.
Om jeg hadde sett min egen fremtid, hadde jeg selvsagt hoppet bukk over alle strevsomhetene, løst inn lottotallene og bodd på Bali sammen med familien min. Men livet er ikke slik. Jeg ser kun glimt av mitt eget liv, og ledes av intuisjonen. Et helt halvt liv levde jeg inne i det spirituelle skapet, og tro meg at det var ensomt!
Da Lufthansa fløy verden rundt for å hente hjem skandinaviske turister, innså Craig og jeg en dag at hjemreisen nærmet seg. Australia var hermetisk lukket for min del, som Norge var for han, og ny kurs måtte stakes ut.
Vi levde til det fulle i dagene som kom. Vi badet i lagunen under fullmånen. Vinden som hadde brukt dager på å nå øya fra fastlandet, tørket håret vårt, og den klare himmelhvelvingen, uten luftforurensing, åpenbarte Melkeveiens magiske verden. Et nettverk av stjerner som er bundet sammen, som også gjennomsyret ALT på jorden.
Og på landjorda gikk det frittgående hunder, høns, griser og kyr, og landkrabber store som katter. Lagunen var et eventyrlig akvarium med utallige små fargerike fisker i det lyseblå vannet, og skilpaddene kom tett inntil oss når vi dykket. Kokken til Dronning Elizabeth serverte oss den ene delikatessen etter den andre. Han hadde åpnet en liten, intim restaurant i sjøkanten, og han hadde planer om å forlate palasset i London til fordel for dette paradiset. Det må imidlertid nevnes at han var fra Rarotonga.
Hele øya bugnet av frukt og grønnsaker i alle regnbuens farger. Nyfisket tunfisk ble solgt til spottpris.
Vipps så var jeg hjemme igjen
Tilbake på Jæren etablerte jeg Studio 3 i lokalene hos en arkitekt. Sakte, men sikkert kom kvinner og menn, barn og unge som trengte min hjelp, og arbeidserfaringene fra Studio 2 på Rarotonga viste seg å være svært nyttige. Kunstnere, rike og fattige, lærere, eiendomsmeglere, reiselivsfolk, byfolk og yogainstruktører hadde alle sine særegne historier som trengte å heles, bearbeides, og gis verdi. Det som hadde vært tiet i hjel, fikk sin rettmessige forsoning, erfaringer fikk mening og anerkjennelse. Og engelskkunnskapene mine fikk en fin oppgradering.
(Fortsetter under bildet)
En dag tok en voksen kvinne kontakt, og jeg oppdaget umiddelbart at hun burde undersøkes av lege. Øynene, huden og kroppsholdningen hennes fortalte meg at noe var i gjære, og etter kort tid bemerket jeg mørke flekker på lungene hennes.
Kvinnen begynte å gråte, og la til at hun hadde vært gjennom en heftig kreftbehandling noen år tidligere. I den senere tid hadde hun dessverre begynt å føle at det var noe som ikke stemte i kroppen.
Det skulle gå ytterligere noen måneder før kvinnen igjen tok kontakt med meg, og da bekreftet hun at det jeg hadde sett, viste seg å være kreft.
Situasjonen var så alvorlig at lindrende behandling var det som ble antydet på sykehuset i Stavanger. Hun bestemte seg for å be om noe mer enn det som ble tilbudt, og i løpet av kort tid fikk hun delta i et nytt medisinsk forskningsprosjekt for kreft. Dessverre skulle det vise seg at hun ble sykere av denne medisinen og dermed ble behandlingen avslutte kort tid etter oppstart.
Erkjennelsen av at livet var i ferd med å ta slutt, hjalp henne med å være mer tilstede her og nå. I utgangspunktet var hun en rastløs og nysgjerrig sjel, alltid på utkikk, men nå ble selve øyeblikket verdifullt.
Kvinnen kom til studioet mitt hver måned i tiden som kom. Vi dvelte om livet generelt, streifet kort innom sykdom, men aller mest snakket vi om barn og barnebarn, og beundringsverdig fant hun ro i kropp og sjel. Bestemoren hennes viste seg for meg, da hun kom gjennom fra den andre siden. Hun rullet avisen sammen på sin helt spesielle måte, hun viste meg hvor hun matet fuglene, og som barn hadde kvinnen vært med bestemoren dit. Ektemannen hennes hadde dødd mange år tidligere og han viste meg blant annet arbeidsstedet sitt. Etter disse kanaliseringene falt kvinnen ytterligere til ro i visshet om hvem som ventet på den andre siden.
Hun, som alle andre klienter, spurte om det var noe nytt i forhold til Craig og Australia.
Verden hadde forandret seg. Landegrensene var stengt, og det få visste, var at det skulle gå lang tid før de åpnet opp igjen.
Tidlig en morgen utpå høsten 2021 kjente jeg meg plutselig veldig trist og gråtkvalt, og det skulle vise seg at kvinnen var død. Sorg er en merkelig opplevelse og mange opplever døden som noe ugjenkallelig. Den griper uventet tak, men jeg trøstet meg med at vi skulle møtes igjen, hvor var uvisst.
Vipps fra Cosmos
Noen måneder gikk, og rett over nyttår i 2022 mottok jeg en SMS:
«Hei! Eg konne tenkt meg å fått en time sjå deg en dag viss det e muligt? Før mor mi døa ifjor så fortalte hu om deg å sa at når hu va dø så måtte eg ta kontakt me deg. Så inått blei du nevnt i en drøm eg hadde å eg kjente me ei gong at det va på tiå at eg tok kontakt.»
Noen dager senere kom den unge kvinnen til studioet mitt. Det ble et sterkt møte, og vi snakket mye om hennes mor.
Datteren var den yngste i søskenflokken, og moren hadde fokusert på henne den siste tiden for hun døde, for hun ville så gjerne at hun skulle være på plass i livet hun også. De eldste søsknene var vel etablerte og hadde ordnede forhold. Selv om hun hadde opplevd morens sykdomsforløp tidligere, hadde hun håpet og trodd at moren skulle bli frisk igjen, men når livet ebber ut, kom sjokket og sorgen som et lynnedslag.
Den unge kvinnen viste styrke og innsikt, akkurat som sin mor. Og av sin far hadde hun arvet utseende. Moren og faren viste seg ganske så umiddelbart for meg, og faren kjente jeg igjen fra den gangen moren hennes var hos meg. Han var stolt av datteren sin og hennes sjarmerende og vakre fremtoning, og han bemerket at hun hadde arvet høyden fra hans side av slekten.
Etter morens bortgang ble forholdet mellom søsknene og mors samboer anstrengt, og det var slitsomt for henne å være brobygger mellom relasjoner som stadig gikk i stå. Dette kom i tillegg til hennes egne utfordringer med studier og en alenemor-tilværelse med veldig stram økonomi. Sorgen og savnet etter moren var overskyggende, og forhandlingene med morens samboer var tidvis krevende.
Under timen med meg finner hun ro. Latter og gråt kommer og går akkurat som det vanligvis gjør når vi er omgitt av energier fra den andre siden.
Vi arbeidet med å etablere kontakt med mor, kjenne energien hennes og hvordan forstå hjelpen hun gir, og i hvilken form og farge den er. Tidvis kan være vanskelig å oppfatte dette tydelig når en selv ikke er til stede i nuet. Sorg og stress hemmer oss i å oppdage hverdagsmagien og signalene som synkroniserer veien vår.
Det går noen uker, og hun tar igjen kontakt via SMS:
«Er ikke dette deg?» og legger ved et skjermbilde. På det vedlegget er det et bilde av meg på hennes avdøde mors Vipps (app betaling), og hun legger til «Sykt rart. E ikkje sånn på søsterå mi sin telefon, bare min».
Jeg forklarer at det er moren som igjen ønsker kontakt med henne.
Noen dager senere er hun tilbake i studioet og vi fortsetter vi der vi slapp sist og med mål om å forløse frykt og tvil, som ennå er til stede.
Jeg fokuserte på å skape ro og omsorg rundt det som ennå ikke var forløst. Deretter handler det om å balansere energier, fornye trossystemet og anerkjenne kvaliteter og ressurser hun hadde. Så bygge trygghet og etablerer en gryende forsoning med at ballasten hun fikk av sin mor, vil hjelpe henne i egen morsrolle. Tillit til andre og livet generelt.
Kvinnen blir sittende i studioet en god stund etter samtlige timer.
I den tredje SMS-en, noen uker senere, står det:
«…. du fortalte meg at mor sa eg sko flytte snart. Du såg flytteeske sjå meg. Å vegå itte det va eg i banken å fekk lån, og eg he nå kjøpt meg en leilighet så eg flytter i juni.»
«Jiiiipiiiii,» responderte jeg umiddelbart.
Ja, veldig kjekt, skriver hun, og legger til: «Vett at mor hjalp meg»!
Tvil ble snudd til tro.
Etter hvert ble hun i stand til å åpne opp for at livet kan inneholde noe mer «magisk», som gjorde det lettere å håndtere utfordringene hun stod i. Hun begynte å forløse blokkeringer og hele dype sår, og hennes engasjement og tro på hjelpen fra den andre siden førte til konkrete resultater, som blant annet et nytt hjem for seg og sønnen.
Det er når vi gir slipp på kontrollen, at de brilliante løsningene åpenbarer seg. Og ofte kommer de i en utgave vi aldri hadde forutsett var mulig.
Historien beskriver en reise fra den ene siden av sløret til den andre. Den gir et innblikk i de dypere aspektene av livet, og den er en rørende påminnelse om at visse bånd er sterke og varige, uavhengig av tid og rom.
Denne fullmånen er som en gudesendt gave, fordi den gir alle en mulighet til å gi slipp på gamle væremåter, mønstre, tanker og levesett. I våre egne liv kan vi trekke klare paralleller til det som skjer i den «store verden».
Å bruke chakraene i selvutvikling handler om å skape balanse og harmoni i kropp og sinn ved å jobbe med energisentre som er knyttet til forskjellige aspekter av livet og personligheten.
Se hele kalenderen >> Trykk her
HELHET – SPIRITUALITET – INNSIKT
Siste nytt – Få gode tilbud
Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.
Noe uklart!
Kontakt oss gjerne, vi er glade for alle spørsmål som vi kan hjelpe deg med.
