Egget - symbol på nytt liv

”Alt levende kommer fra egget”. Mye av mystikken rundt egget handler om det nye, ukjente liv. Så vakkert, skjørt og fylt med magi og livets store spørsmål. Men hvordan har det seg at haren legger egg?

”Omne vivum ex ove”. Det er latinsk og betyr: ”Alt levende kommer fra egget”.
Egget er et sentralt symbol i påsken og feiring av våren. Vi pynter dem, vi spiser dem, vi fyller påskeegg med godteri, vi gjemmer dem, henger dem opp, former dem i sjokolade. Men hvorfor gjør vi det og hvor komme disse tradisjonene fra?

Fra fruktbarhet til oppstandelse
Det flotte, mystiske ellipseformede egget symboliserer nytt liv. Det forbindes med en skapende kraft, forvandling og fødsel. Det er mange ulike kulturer og tradisjoner hvor egget er et sentralt symbol om våren, tilskrevet litt forskjellig mening.

I kristendommen forbindes egget med oppstandelsen, men lenge før Jesus levde, ble det brukt som et symbol på fruktbarhet. Så det med å hylle egget er langt eldre enn våre påsketradisjoner.

Kanskje kan forbindelsen mellom egg og påske tilskrives den katolske kirke. I det sjette århundre forbød kirken folk å spise egg i fastetiden, fra fetetirsdag, 40 dager før påske og fram til 1.påskedag. Men hønene fortsatte å legge egg som vanlig, så da påsken kom og det var fritt fram å spise egg, var det nok å ta av.

En annen teori, fra nordlige breddegrader er at det ble eggfest om våren, ettersom hønene ikke la egg i den mørke årstiden. Men omkring påsketider kom rugingen i gang igjen og dette ble feiret.

Fire elementer eller treenighet
Men tradisjoner omkring egget har også røtter i fjernere strøk. Både perserne og romerne ga bort dekorerte egg som gaver om våren, som et fruktbarhetssymbol.

I antikken tolket man de fire elementer i egget, – skallet som jord, hviten som vann, plommen ild og luftrommet under skallet luft. I kristendommen lar man gjerne skall, plomme og eggehvite symbolisere den hellige treenighet. Innen enkelte kristne tradisjoner gir man bort rødfargede egg, som et symbol på Kristi blod.

Harer som legger egg
Tradisjonen med å gjemme egg for barna kjenner vi fra Tyskland og senmiddelalderen. Den første skriftelige beskrivelsen av påskeharen dukket opp i et tysk verk «De ovis paschalibus» i 1682. De voksne la ut dekorerte egg i reder og fortalte barna at det var påskeharen som hadde vært på besøk.

En mulig forklaring på hvor påskeharen stammer fra og hvorfor den legger egg, er legenden om vårgudinnen ostara, som ga nytt liv. Haren var ledsager til den germanske gudinnen. Ostara er forøvrig opphavet til det engelsek ordet for påske – easter.

Historien forteller at Ostara fant en fugl med frosne vinger og at fuglen fikk nytt liv da vårgudinnen gjorde en om til en hare. En mulig forklaring på hvorfor påskeharen kan legge egg, er altså fordi den opprinnelig var en fugl.

Annonse

Egg som kunstart
Fra Nederland kjenner vi tradisjonen med å henge opp fargede egg i trærne. Tradisjonen med å male egg kommer antageligvis opprinnelig fra Asia, men er nå godt integrert i Europa. Dekorering av egg har utviklet seg til en kunsttart, med tradisjonelle mønstre og mange steder males eggene i mønstre som er blitt overlevert gjennom flere generasjoner.

For mange barn er det et høydepunkt i påsken å finne det gjemte, dekorerte egget fylt med godterier.

Egg til frokost
Men også den originale utgaven, lagt av høner, er det særlig stor interesse for i påsken. Egg på frokostbordet er en gammel påsketradisjon som holdes i hevd. Fra skjærtorsdag til 2. påskedag spiser vi gjennomsnittlig ett egg hver, alle påskedager.

løpet av ett år spiser hver av oss i Norge ca 216 egg, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.
Det viser seg at viser at vi stadig spiser mer egg ettersom tall fra 2018 viste 211 egg pr innbygger.

I 2018 var nesten 10 prosent av alle egg som ble solgt gjennom dagligvarehandelen i Norge, økologiske. Det er en fordobling fra ti år tilbake.

Men mystikken rundt egget stiller også filosofiske spørsmål til undring.

– For hva kom først, høna eller egget? – eller var det haren?

God påske!