Nytt liv med riktig kosthold

En rekke personer har endret sin helse og sin livskvalitet betydelig ved å kutte ut melkeproteiner og gluten fra kostholdet. Nå står flere av disse fram med sine historier.

Riktig mat kan gjøre store endringer. Grunnet matintoleranse/allergi blir mange mennesker syke av vanlig norsk kosthold og kunne ha unngått hverdagsplager og sykdommer hvis de hadde kunnskap om hva som var riktig for dem å spise.

– Vi ønsker å formidle hvor allment dette problemet er, sier behandler, foredragsholder og en av initiativtagerne til en ny film om matintoleranse Unni Pedersen, til Alternativ.no.

>> Finn kostholdsveileder, ernæringsterapeut på BEHANDLERLISTEN

Her møter vi bla. menn og kvinner som har vært så utmattet at de ikke har fungert i jobb, mennesker som har hatt såkalte hverdagsplager som hodepine og menstruasjonsbesvær, ungdom som har hatt store atferds- og rusproblemer, barn med alvorlig astma og eksem eller overvekt og en mor med et barn som var i ferd med å utvikle autisme.

De forteller sine historier om sin intoleranse for melkeprotein og gluten og hvordan de har blitt friske og velfungerende etter å ha lagt om kostholdet. Mange av dem har levd med sine problemer i årevis uten å vite hva problemet bunnet ut i.

Med i filmen er også en rekke fagpersoner, bl.a Dr. med. Karl-Ludvig Reichelt, Ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski, Dr. med. Gunnar Brønstad, lege Edvin Schei, næringsmiddelingeniør Tove Toldnes,  som forteller om sine erfaringer og meninger i intervju med journalist og behandler Christine Schjetlein.

Hvordan endre kostholdet
Det er Unni Pedersen og Kirsti Johanne Longva som står bak filmen. De har begge lang erfaring som behandlere. Til tross for kunnskapen de hadde, har de har begge erfart på egen kropp hva det vil si å spise seg syk og bli frisk ved hjelp av kunnskap om stabilt blodsukker og hva intoleranse for melkeprotein og gluten gjør med kroppen.

– Helseproblemet snudde og jeg bli inspirert til å jobbe videre med temaet i form av kurs. Dette har nå resultert i en film. og et kurssted i Sverige, Klotens Herregård hvor vi vil ta imot ungdom, foreldre eller familier til kurs og seminarer. Her vil vi jobbe med teori omkring problematikken, men også melke- og glutenfri mat i praksis, forteller Unni.

Endring av kostholdet står for mange som et problem. Hva skal vi spise når vi ikke skal ha melk og mel? Et stikkord er steinalderdiett, som består hovedsakelig av av kjøtt, fisk, bønner, linser, grønnsaker, urter, nøtter, naturlig fett og litt frukt. Alle kursdeltagere vil være med å tilberede mat og lære oppskrifter for å endre kostholdet. En av tingene man lærer er å bake brød med nøtter, fettstoffer og egg.


– Det er ikke så vanskelig som du kanskje tror! Og gevinsten med god helse, livsglede, masse energi og et våkent hode gjør endringen virkelig verdt det!, sier Unni.

Leger og ernæring
– Vi er oppdratt til å tro på legen vår, men vi skal vite at leger har ca. 12 timer med undervisning i ernæringslære forteller Ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski.

Annonse

Har vi gjort oss avhengige av legen? Godtar vi stilletiende at vi ikke har det bra og at det tilbudet vi får handler om piller eller psykolog?

Edvin Schei er selv lege. Han går også ut med kritikk av legestudiet, og mener at det såkalte akademiske studiet i liten grad lærer studentene opp i å være kritisk og å tenke selv.

– Vi pugget sykdommer og medikamenter og ble avlært i det å tenke og mistet trygghet i å tenke selv. På denne måten har vi etablert en fagkultur full av løgn og fortielse, sier han.

Legemidler leger ikke
Flere av dem vi møter i filmen har opplevd å få behandling med lykkepiller, smertestillende, antibiotika og andre legemidler, som ikke har hjulpet dem i deres situasjon.

– De driver symptombehandling, sier Dr. med. Karl-Ludvig Reichelt. Våre sykdommer er også beskrevet ut ifra symptomer. Disse symptomene prøver de å dempe med medisiner. Årsakene til våre folkesykdommer som hjerteproblemer, diabetes, reumatisme osv. spørres det ikke etter. Dermed drives det ikke med årsaksbehandling men med evighetsbehandling.

– Staten betaler 70 % av legemiddelkostnadene. Vi bruker milliarder på det vi kaller legemidler, men vi må slutte å kalle det legemidler, for det leger ikke, sier sier Dag Viljen Poleszynski.

(Red.anm. Den totale legemiddelomsetningen i Norge er anslått til 16,9 milliarder i 2007 iflg. Legemiddelindustriforeningen).

Forskning og tulleforskning
Det er stor enighet om at det er nødvendig med mer forskning på sammenhengen mellom kosthold og sykdom. Mye av den informasjonen vi har nå er kunnskapsbasert, men det er dyrt og tidkrevede å forske. Forskning på dette feltet har ikke vært høyt prioritert sammenlignet med midler som bevilges på forskning innen f.eks. sykdom og legemidler.

Det vi derimot ikke trenger er lettvint forskning som kun gir det svaret noen ønsker å finne.

– Forskning er ikke å bli rik og berømt men å finne ut hva som er rett, sier Dr. med. Karl-Ludvig Reichelt.

Her finner du filmen ”MAT?», som kan bestilles.
(Alternativ.no/Markedsplassen/Kosthold)

Se også:
Alternativ.no/Kurs og utdanning i Kosthold, ernæring og mat

Ønsker du kontakt med en behandler, terapeut, helsecoach
– Biologisk medisin, Ernæringsterapi eller Kostveiledning
Se BEHANDLERLISTEN, Behandler.no

Les mer om kosthold, ernæring og ulike retninger (Behandler.no)

Hvordan få analysen av peptidnivåer:
Det er to laboratorier i Norge som foretar urinnalysene for å måle peptider, i samarbeid med Reichelt. Analysen må rekvireres av ansvarlig behandler, lege eller psykolog på eget rekvisisjonsskjema Testen brukes til å vurdere om det foreligger intoleranse mot proteiner, og om diett bør forsøkes. Labratoriene BMLab, Oslo eller NeuroZym, Snåsa

> Flere artikler om MAT OG HELSE på Alternativ.no