Omtrent hver femte person er høysensitiv. Dette gjelder både barn og voksne, og er likt fordelt mellom kvinner og menn. Det betyr at de aller fleste kjenner noen som er det, i familien, i vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen. Å være høysensitiv er ikke en diagnose, men et normalt karaktertrekk, som man kan leve godt med.
– Høysensitive kjennetegnes ved å være mer følsomme, mottakelige og vare. Vi kan også være intuitive og oppmerksomme på stemningen i et rom, ved f.eks. å fange opp hvordan andre har det eller om det er konflikter under overflaten, sier Trude Sletteland, styremedlem i Foreningen for høysensitive til Alternativ.no
Foreningen ble etablert i 2009, for å fremme informasjon om hva høysensitivitet er og utbre forståelse for dette i samfunnet. Den skal også fungere som et felles forum og inspirere til dannelse av lokale nettverk. Foreningens forståelse av høysensitivitet baserer seg på forskning, og slik det er beskrevet av den amerikanske psykologen og forfatteren Elaine Aron – en pioner innen forskning av høysensitive personer.
Sensitiv på ulike områder
Man snakker om ulike former for sensitivitet. Noen er spesielt følsomme for fysisk påvirkning, som tretthet og smerte, mat, drikke, medisiner eller for sanseintrykk som lys, lyder, lukt varme, kulde eller berøring. Noen har alle disse sensitivitetene. Det ene utelukker ikke det andre, men man trenger ikke å ha alle.
Andre har sensitivitet som slår ut i sosiale sammenhenger, ved at de for eksempel kan oppleve andre menneskers følelser, være oppmersomme på andres forventninger og behov, og kanskje lett lar seg farge av andre mennesker sine meninger.
Noen er særlig sensitive for egne følelser og tanker, og kan bli helt satt ut av intense erfaringer og forventninger forbundet med glede, sinne, begeistring eller forelskelse.
Vi har også dem som har ideologisk sensitivitet og lever med sterk rettferdighetssans og lojalitet på egne eller andres vegne. Idealer og sterke prinsipper kan føre til stress dersom de er vanskelige å oppfylle.
Andre kjennetegn kan være stor innlevelsesevne, selvstendighet, nøyaktighet og fokus på detaljer, sterk rettferdighetssans, selvinnsikt og kreativitet.
Finne sin plass og sette grenser
Høysensitive mennesker blir lettere overveldet. Når man legger merke til alt som skjer, er det naturlig å bli overstimulert. Det kan gjøre at mange trenger mer alenetid eller hvile.
Men dette er selvsagt ikke en ensartet gruppe. Noen er såkalt utadvendte, andre er innadvendte.
– Det opereres med begrepene ekstrovert og introvert. Det er veldig stor forskjell på disse gruppene, og det har vært lite forskning på ekstroverte høysensitive, da forskeren Elaine Aron selv er introvert, i likhet med 70 prosent av de høysensitive, informerer Sletteland.
– Personlig er jeg ekstremt ekstrovert, men ikke nødvendigvis ekstremt utadvendt. Det er fordi jeg er høysensitiv – sensitiv i forhold til andre mennesker. Jeg vil ikke tråkke på andre, ta andres plass, ol. Ekstroverte hsp-ere kan være like reflekterte, de er bare mer avhengig av ytre stimuli for å hente seg inn igjen i motsentning til de introverte.
For mange kan naturen eller kontakt med dyr, være viktig for å få påfyll. Andre kan utrykke sin sensitivitet gjennom ulike former for kreativitet eller gjennom fysiske utfordringer som ulike sportsgrener, foreslår Foreningen for høysensitive.
Avhengig av hvordan man er blitt møtt gjennom livet, er det store forskjeller på hvilke mønster og forsvarsmekanismer den enkelte har utviklet for å beskytte sin sensitivitet. Alle kan bli overstimulert og stresset, men som høysensitiv kommer man raskere til dette punktet.
Forskning
Psykolog, forsker og forfatter Elaine Aron gjennomførte en omfattende undersøkelse fra 1991-1997, og fant bla. ut at høysensitivitet forekommer hos 15-20 prosent av befolkningen, i større eller mindre grad. Det vil si, mange nok til at det regnes som et normalt personlighetstrekk.
Den vitenskapelig betegnelsen for høysensitivitet er Sensory-Processing Sensitivity. Forkortelsen HSP (Highly Sensitive Person) blir ofte brukt om personlighetstrekket.
Hjernene til høysensitive mennesker arbeider litt forskjellig fra andres. Årsaken til dette er hovedsaklig at den høysensitive hjernen behandler informasjonen man sanser på et dypere nivå.
Gjennom å observere mennesker koblet til EEG og MRI, har man kunnet konstantere at høysensitive hjerner avfyrer andre nervebaner enn hva hjernene hos gjennomsnittlig sensitive gjør, når de blir utsatt for samme stimuli. Det betyr at det skal det mindre til før de begynner å produsere stresshormoner. Dette fører blant annet til at høysensitive lettere kan bli overstimulert og utmattet.
Det å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk, og ikke en sykdom eller en diagnose. Dette er ikke en ny oppdagelse, men betegnelsen er ny. Den sveitsiske psykiateren Carl Jung (1875-1961) beskrev trekket som «medfødt sensitivitet».
Utfordringer i arbeidslivet
Men hvordan er det egentlig å leve som høysensitiv?
I vår verden, med høyt tempo og store krav, kan det være en utfordring å finne sin plass i tilværelsen, for noen og enhver. Som sensitiv blir man lettere overveldet og sliten og dette kan bli sett på som svakhet.
– Mange høysensitive har det fint på jobben, trives og blomstrer og utvikler seg, men det gjelder lang fra alle, sier Trude Sletteland.
Gjennom sitt arbeid som karriere- og livsveileder, og som lærer har hun selv veiledet mennesker utenfor arbeidslivet, – som er sykmeldt eller som er i arbeid men som lurer på om de bør finne noe annet.
I Norge er det for tiden mye fokus på det store antallet mennesker som faller utenfor arbeid og skole. Slettland tror at vi finner mange høysensitive blant dem som er mye sykmeldt, uføre eller dropper ut av skolen.
– Vi er alle forskjellige, og godt er det. Så la oss ta utgangspunkt i at vi er ulike og at vi har forskjellige behov og forskjellige evner. Mange av oss er ikke gode nok på å velge bort det som sliter oss ut eller som tapper oss for energi. Derfor blir vi nettopp utslitt. Det er greit å ha i bakhodet når du trenger å velge bort det du ikke liker. For er det noe mange høysensitive er dårlige på, er det å velg bort det som tapper dem, mener Sletteland.
– Det er nemlig ikke gitt at høysensitive har mindre energi enn andre. Det er heller ikke gitt at høysensitive sliter med å jobbe. Langt ifra! Når man sliter, så er det fordi det er et misforhold mellom det man gjør og det man er ment til å gjøre.
ER JEG HØYSENSITIV?
Ta testen:
Hvorvidt man er høysensitiv eller ikke, er det en selv som kan avgjøre. Ofte kjenner man seg igjen i beskrivelsen av trekket, og mange opplever det som om viktige brikker faller på plass i forståelsen av seg selv.
Fra arbeidet til Elaine Aron og hennes bok ”Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke”:
1) Du kjeder deg sjelden alene, og har et rikt indre liv.
2) Er lyd- lys- og luktømtålig. Har også generelt lav smerteterskel.
3) Trenger mer søvn enn gjennomsnittet.
4) God på å lese andre mennesker, og blir lett påvirket av andres følelser, humør, kroppsspråk og smerter.
5) Er ofte samvittighetsfull og grundig i det du gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil.
6) Blir lettere overstimulert – sliten, stressa, handlingslammet, fordi du sanser mer enn andre.
7) Føler deg ofte annerledes enn andre, og kan ha lav selvtillit hvis du har opplevd følsomheten din som noe negativt i oppveksten.
8) Behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overveldende opplevelser. Da vil du vil være alene, skjermet for stimuli.
9) Særlig følsom overfor effektene av sukker, koffein og alkohol. Mange sensitive mister fokus og blir irriterte når de er sultne.
10) Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt – på godt og vondt.
Relaterte lenker:
> Psykoterapi på BEHANDELRLISTEN
Se hele BEHANDLERLISTEN – Behandler.no
Relatert på Alternativ.no
Hvordan klare seg i arbeidslivet som høysensitiv
Mange sensitive synes det er vanskelig å finne sin plass i en verden med høyt tempo og urimelige arbeidsforhold. Men kan det også være en fordel å være høysensitiv? Begrensing eller ressurs?
Alternativ.no – KURS A-Å
Oppnå forståelse og bevissthet
Anne-Maria har hele sitt liv levd med og for dyrene. Kommunikasjon med dyr har alltid vært naturlig for henne, og hun har vært klarsynt, følsom og intuitiv hele livet.
Hva har forretningsliv med spiritualitet å gjøre?
Mye, mener Lill Legård, som er Kundalini Yoga lærer og spirituell veileder.
Se hele kalenderen >> Trykk her
HELHET – SPIRITUALITET – INNSIKT
Siste nytt – Få gode tilbud
Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.
Noe uklart!
Kontakt oss gjerne, vi er glade for alle spørsmål som vi kan hjelpe deg med.
