Ved lett solbrenthet kan du:
- Gå ut av solen og hold deg i skyggen de neste dagene.
- Kjøle ned huden med dusj, bad eller kalde omslag.
- Drikke rikelig med vann.
- Bruke en mild fuktighetskrem eller aloe vera-gelé.
- Aloe vera kan virke kjølende og lindrende på irritert hud.
- Ved store blemmer, feber, frostanfall, sterke smerter eller solbrenthet hos små barn bør lege kontaktes.
Havre, melk og agurk som lindring
Kjerringrådene mot solbrent hud er mange. Et mildt havreomslag er et av de gamle rådene som har vist seg virkningsfullt, fordi havre kan virke beroligende på irritert hud.
Du kan koke opp havregryn eller havremel med vann, avkjøle blandingen helt og bruke den som et forsiktig omslag på huden. Den skal ikke være varm. Agurkskiver eller en kjølig klut kan også gi midlertidig lindring.
Unngå fete salver, parfymerte kremer og sterke produkter på solbrent hud.
Varmeutslett
Varmeutslett oppstår når svettekanalene i huden tettes, slik at svetten ikke slipper ut som normalt. Det kan gi små nupper, røde prikker, kløe og svie. Plagen er vanligst hos små barn, men voksne kan også få det i varmt og fuktig vær.
Som regel er varmeutslett ufarlig og går over av seg selv når huden får kjøle seg ned.
Gode råd:
- Bruk lette, løse klær i naturmaterialer.
- Opphold deg i skygge eller kjølige rom.
- Unngå hard fysisk aktivitet i sterk varme.
- La huden være mest mulig fri for fete kremer og salver.
- Kjøl ned huden med dusj eller våte omslag.
Kontakt lege hvis utslettet varer lenge, blir smertefullt, væsker, blir varmt og hovent, eller hvis barnet får feber eller virker medtatt.
Heteslag og overoppheting
Sterk varme kan være farlig, særlig for eldre, spedbarn, gravide, personer med hjerte-, lunge- eller karsykdom, personer som bruker enkelte medisiner, og personer som trener eller arbeider hardt i varmen.
Tegn på overoppheting kan være hodepine, svimmelhet, kvalme, svakhet og sterk tørste. Ved heteslag kan kroppstemperaturen bli svært høy, huden kan bli varm og tørr, personen kan bli forvirret, få kramper eller miste bevisstheten.
Heteslag kan være livstruende. Ring 113 ved mistanke om heteslag, særlig ved forvirring, bevissthetspåvirkning, kramper eller svært høy kroppstemperatur. Flytt personen til et kjølig sted, fjern overflødige klær og start forsiktig nedkjøling mens du venter på hjelp.
Forebygging er enkelt, men viktig:
- Drikk rikelig med vann.
- Ta pauser i skyggen.
- Bruk lette og luftige klær.
- Unngå hard aktivitet midt på dagen.
- Vær ekstra forsiktig med alkohol i sterk varme.
- Spør lege eller apotek dersom du bruker medisiner og skal oppholde deg i sterk varme.
Urolig mage og feriediaré
Mageproblemer på ferie er vanlig, særlig ved reiser til steder der bakterieflora, matvaner og vannkvalitet er annerledes enn hjemme. Diaré er ofte kroppens måte å kvitte seg med noe den reagerer på.
Det viktigste ved diaré er væske. Drikk ofte og lite av gangen. Ved kraftig diaré, oppkast eller varmt klima kan væskeerstatning fra apotek være nyttig.
Kontakt lege ved:
- Blod i avføringen
- Høy feber
- Tegn på uttørring
- Sterke magesmerter
- Diaré som varer mer enn noen dager
- Diaré hos små barn, eldre eller personer med svekket helse
Kjerringråd som potetmel i vann, kanel eller blåbær har vært mye brukt. Blåbærsaft eller blåbærgrøt kan være mildt og lett å få i seg, men slike råd bør ikke erstatte væske, hvile og nødvendig legehjelp.
Melkesyrebakterier på reise
Mange tar melkesyrebakterier eller probiotika før og under reise. Effekten varierer fra person til person og mellom ulike produkter, men noen opplever at det bidrar til en roligere mage.
Velg gjerne produkter som tåler oppbevaring ved den temperaturen du skal reise i, og følg doseringen på pakken. Ved alvorlig eller langvarig diaré er det viktigste fortsatt væske og medisinsk vurdering ved behov.
Mat og vann på reise
For å forebygge mat- og vannbårne infeksjoner anbefalers god håndhygiene og forsiktighet med mat og drikke der hygienestandarden kan være usikker. Smitte kan komme fra forurenset vann, rå mat, utilstrekkelig varmebehandlet mat eller dårlig håndtering av maten.
Gode reiseråd:
- Vask hendene ofte, særlig før måltider.
- Bruk hånddesinfeksjon når vann og såpe ikke er tilgjengelig.
- Drikk flaskevann der springvann ikke anbefales.
- Unngå isbiter hvis vannkvaliteten er usikker.
- Spis mat som er godt gjennomstekt eller kokt.
- Vær forsiktig med rå salater, upasteuriserte melkeprodukter og mat som har stått lenge i varme.
Matforgiftning
Matforgiftning kan gi kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Ofte går det over i løpet av ett til to døgn, men noen tilfeller kan bli alvorlige.
Søk hjelp ved blodig diaré, høy feber, sterke smerter, vedvarende oppkast, tegn på uttørring eller dersom barn, eldre, gravide eller personer med svekket helse blir syke.
Blåskjell og skjellvarsling
Blåskjell kan inneholde algegifter som verken kan sees, luktes eller smakes. Giften forsvinner heller ikke ved koking eller frysing. Derfor bør man alltid sjekke Mattilsynets blåskjellvarsel før man plukker og spiser skjell.
Ved mistanke om forgiftning etter skjell eller skalldyr bør lege eller Giftinformasjonen kontaktes raskt.
Pakk med sunn fornuft
Sommeren er ikke først og fremst en tid for bekymringer. Den er til for å nytes. Med litt planlegging, gode rutiner og noen enkle råd i bakhånd kan du forebygge mye av det som ellers kan ødelegge feriedagene.
Pakk gjerne med en bra solkrem, vannflaske, myggmiddel, plaster, væskeerstatning, aloe vera-gelé og eventuelt melkesyrebakterier. Legg til litt sunn fornuft, pauser i skyggen og respekt for kroppens signaler, så ligger det meste til rette for en frisk og god sommer.