Vegetarkost
* Vegetarkost er sunt.
* Vegetarkost er humant. Det sparer livet til mange dyr som ellers må leve i mistrivsel, for eksempel griser og kyllinger.
* Vegetarkost er ressursvennlig. Det går med omtrent 17 ganger så stort jordareal for å produsere et kilo kjøtt som for å produsere et kilo korn.
Det er store forskjeller innen det som betegnes som vegetarisk kosthold. Et hovedskille går mellom vegetarianere som overhodet ikke spiser animalske produkter (veganere), og de som også inntar melkeprodukter (laktovegetarianere) eller både egg- og melkeprodukter (lakto-ovo-vegetarianere). Et annet skille kan trekkes mellom personer som spiser hovedsakelig rå mat, og de som spiser varmebehandlet mat. Råkosttilhengere mener varmebehandling ødelegger vitaminene og enzymene i maten, slik at kvaliteten reduseres. Filosofien bygger på at mennesket bør leve nærmere naturen, og at vi bør basere oss på mat slik den kommer rett fra jorda. Den andre ytterlighet representeres ved makrobiotikere som for det meste spiser kokt mat, og som mener at kroppen derved lettere kan ta opp næringsstoffer. Valget av råvarer er også forskjellig og avhengig av den enkeltes kunnskaper og motivasjon.
Det er forskjeller mellom etablert medisin og alternativ medisin når det gjelder holdningen til spesielle dietter. Den etablerte medisinen har vært mest opptatt av risikoen for feilernæring, mens forkjempere for alternativmedisinske kosthold har fokusert på den positive effekten på helse i befolkningen. Utøverne av behandlingsformen mener at det er liten grunn til å advare mot å følge et vegetarisk kosthold hvis man passer på inntaket av vitamin D og vitamin B12. De mener det kan gis som tilskudd. Et vegetarisk kosthold vil for de fleste føre til en forbedring av kostholdet med et lavere inntak av animalsk fett og høyere inntak av frukt og grønnsaker. Dette er i tråd med anbefalinger fra Statens ernæringsråd. Barn i vekst og gravide kvinner er mest utsatt for mangeltilstander, og småbarnsforeldre anbefales å utvise varsomhet ved et strengt vegetarisk kosthold.
Kilde: NOU 1998:21
|
|
Til oversikten
