Ernæring og kosthold
Gjennom de siste 100 år har interessen for kostholdets betydning for helsen vært økende. Blant pionerene i forrige århundre finner vi prestene Kneipp og Graham, som begge var opptatt av grov og naturlig kost. Interessen for råkost og tarmregulering fikk et oppsving med den sveitsiske legen Bircher-Benner rundt århundreskiftet, og i Norden fikk Frisksportbevegelsen stor utbredning i mellomkrigstiden med Are Waerland som en av foregangsmennene. Befolkningen ble anbefalt ubearbeidet og naturlig mat som svar på økningen i de såkalte sivilisasjonssykdommene. Mange helseheimer er grunnlagt på ideene fra denne perioden.
I global sammenheng er underernæring stadig et hovedproblem, og millioner av mennesker, spesielt barn, dør hvert år av sult. I skarp kontrast til dette faktum står vestens overflodssamfunn, der overernæring og livstilssykdommer er de dominerende helseproblemene. Blant disse sykdommene finner vi hjerte- og karsykdommer, kreft, tarmsykdommer og diabetes. Kostholdet kan også føre til mindre alvorlige problemer som tannråte, overvekt og forstoppelse. Som en motvekt til, og kanskje en reaksjon på denne overfloden, har det vokst frem en rekke forskjellige retninger hvor ideer om god og dårlig ernæring står sentralt. Kostholdet blir ikke lenger sett på kun som en kilde til nødvendige næringsstoffer, men får også betydning i folks bevissthet som mulig sykdomsfremmende eller helbredende faktor. I denne sammenheng har blant annet forskjellige typer alternativmedisinske dietter og vegetardietter vunnet terreng. Det har også vært en endring innen skolemedisinen på dette feltet. Mange utsagn som for 20 år siden ble oppfattet som alternativmedisinske, er i dag vel etablert innen skolemedisinen.
Beskrivelse av behandlingsformen
Spørreundersøkelser viser at alternativmedisinske utøvere, som den øvrige befolkningen, mener kosthold er en av de viktigste faktorene for å opprettholde og gjenvinne god helse. Mange alternativmedisinske utøvere gir derfor råd om kosthold og kosttilskudd som del av en helhetsbehandling. En liten gruppe utøvere har kostveiledning som en vesentlig del av sin praksis, og det finnes en viss grad av spesialisering innen følgende grupper:
* matvareallergi og intoleranse
* tarmfloraforstyrrelser
* candida-syndrom
* makrobiotisk diett
* vegetar- og vegandietter
* økologisk og biodynamisk kosthold
Alternativmedisinske behandlere anbefaler diett ved en rekke sykdommer og plager, som hjerte- og karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk, sukkersyke, tarmlidelser, allergi og revmatisme.
Dietter anbefalt til kreftpasienter
Diettene er ofte sammensatt på bakgrunn av en bestemt filosofi, hvor mennesket ses som en del av naturen og miljøet. Det er derfor opp til den enkelte å velge et kosthold etter sin egen motivasjon og ideologi. Et kosthold som kan virke strengt og asketisk for noen, vil kunne fungere utmerket for andre. Ulike kostholdsretninger inneholder til dels motstridende råd og dette kan være frustrerende for pasientene. Likevel er det flere likheter enn forskjeller:
* Alle mener at kosthold er viktig i sykdomsbehandling.
* Alle fraråder inntak av kjøttprodukter.
* Alle anbefaler et høyt fiberinntak.
* Alle anbefaler økologisk dyrket mat.
* Alle fraråder raffinerte karbohydrater som sukker og hvitt mel.
* Alle fraråder stimulanser (kaffe og alkohol).
* De fleste anbefaler råkost (bortsett fra makrobiotisk kost).
* De fleste fraråder fett.
* De fleste er positive til frukt.
* De fleste anbefaler et høyt væskeinntak.
Psykiske reaksjoner på matvarer
Det har vært stor oppmerksomhet rundt muligheten for at visse former for matvareintoleranse kan gi seg utslag i forskjellige psykiske reaksjoner, alt fra atferdsforstyrrelser til forverring av psykoser. Det dreier seg om intoleranse overfor alminnelig brukte matvarer, som melk, brød og fargestoffer. Bakgrunnen for denne problemstillingen er blant annet at det er observert overhyppighet av schizofreni hos personer med cøliaki. På begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor gjort studier der man ga schizofrene gluten- og melkefri diett. Den såkalte «Feingold-dietten», der hovedprinsippet var å unngå kunstige tilsetningsstoffer i maten, fikk også en viss utbredelse.
Mat som medisin eller «Functional foods»
Matvarer inneholder foruten vitaminer, mineraler og sporstoffer en rekke ulike stoffer som blant annet bioflavonoider og fytostoffer. Dette er stoffer som påvirker kroppens kjemi gjennom at de har antioksydanteffekter eller inneholder hormonlignende substanser. Eksempler på dette er:
* Melkesyrebakterier
* Svovelstoffer i løk og hvitløk
* Fytosteroler med hormonlignende effekter
* Krydder som ingefær og karve
Overgangen mellom mat og medisin er således noe flytende, og dette understrekes ytterligere ved at man kan få kjøpt soyapulver i kapselform og egne næringsdrikker.
Fremtidens kostråd - økologisk eller ikke?
Det er en utbredt oppfatning innen alternativmedisinske miljøer at økologisk dyrkede eller biodynamisk dyrkede matvarer er sunnere enn konvensjonelt dyrkede matvarer. Begrunnelsen er at konvensjonelle matvarer har en lavere kvalitet, et lavere næringsinnhold samt høyere innhold av sprøytemidler og miljøgifter. Det har vært vanskelig å bevise om en slik forskjell eksisterer, bortsett fra inneholdet av sprøytemidler. I det hele tatt har solide bevis vært mangelvare i diskusjonen omkring tilsetningsstoffer og sprøytemidler. De fleste dyremodellene der man tester stoffenes farlighet, er sannsynligvis for enkle. I praksis betyr testene at virkningen av stoffer, som gitt alene i store doser til gnagere i bur på standardfor over kort tid, kan overføres til mennesker som lever 70-80 år og er utsatt for hundrevis av kjemiske stoffer. Erfaringsmessig har en rekke stoffer som var klassifisert som ufarlige, for eksempel DDT, senere vist seg å være helseskadelige. Derfor ser vi i dag en økende interesse for økologisk landbruk, også utenfor alternativmedisinske kretser.
Kilde: NOU 1998:21
|
|
Til oversikten
