Stor oversikt A-Å med kurs innen selvutvikling, helse, trening, spiritualitet, kreativitet mm. Her finner man kurs man tar for egen del, men også kurs som kan påbygges til en utdanning.
Klikk her for å lese mer om behandler Jim Ambjørnsen

Musikk og omsorg for eldre – og oss andre

Av Dr. Audun Myskja
Publisert: 22.02.2016



Inge Ås
Foto: Istockphoto

Bruk av musikk og andre miljøtiltak blir farget av våre grunnleggende holdninger og verdier. En side av dette er vårt eget menneskesyn, en annen side hvilket syn pasienter i siste livsfase har på seg selv.
Dr. Audun Myskja gjesteblogger på alternativ.no

 

”Jeg er ingenting”

Professor emeritus Peter F. Hjort har i mange år arbeidet som tilsynslege på sykehjem og har interessert seg spesielt for de eldres rettigheter. Han oppsummerte sin erfaring med samtaler med mange av de eldre beboerne: Jeg må konkludere med at deres selvbilde på mange måter kan oppsummeres i setningen ”Jeg er ingenting”. Da jeg hørte dette, kom jeg til å tenke på teksten til Leonard Cohens sang”You know who I am”:

 

I cannot follow you, my love,
you cannot follow me.
I am the distance you put between
all of the moments that we will be. 

 

You know who I am,
you"ve stared at the sun,
well I am the one who loves
changing from nothing to one. 

 

I Leonard Cohens tekst er det tale om å ”endres fra ingen til en”:

 

Det vil si at setningen ”jeg er ingenting” endres til ”jeg er noen”, ”jeg er en”, ”jeg er virkelig”, ”jeg er”. Hvordan kan dette skje? I samtaler med mennesker som søker hjelp har jeg stadig hørt setningen: ”Jeg trenger å bli sett, jeg trenger å bli hørt, jeg trenger å bli møtt” 

 

I alt dette ligger at vi trenger å få bekreftet vår eksistens; få en bekreftelse på at vi er virkelige. Sykshjemsbeboer Brita sa det slik: 

 

”Vi får ta en sang så vi ikke glemmer vårs!”

 

Våre grunnleggende verdier vil alltid farge holdninger og handlinger. 

 

Personsentrert omsorg
En verdibasert grunnholdning har fått stor innflytelse i demensomsorgen, uttrykt ved professor Tom Kitwoods ”theory of personhood” og den personsentrerte demensomsorg som er sprunget ut av denne teorien. Kitwood skisserer en ”gammel omsorgskultur” som reduserer demens til et biomedisinsk fenomen, fokuserer på oppgaver i stedet for relasjon, kontrollteknikker med kjemiske og fysiske tvangstrøyer for å løse atferdsproblemer, og devaluerer den andre personens menneskeverd. Personsentrert demensomsorg er bygget på tydelig verdivalg der personen med demens blir sett på likeverdig menneske med rettigheter, behov, tanker og følelser. Personsentrert demensomsorg fokuserer på velvære, uavhengighet og empowerment, slik at personen kan føle seg støttet, verdsatt og få bygget et godt selvbilde. I Kitwoods tankegang er personlig integritet ikke bare noe vi skaper i et vakuum, men det er ”en status som blir gitt et menneske av andre i en relasjonell og sosial sammenheng ut fra anerkjennelse, respekt og tillit. Kjennetegnet på god demensomsorg er at den vil ”opprettholde personlig integritet uansett graden av mental svikt”. Forutsetninger for dette er å forstå personens unike kvaliteter, og verdsette personens kroppslige nærvær. 

 

Sykdomsfokusert omsorg vil i siste instans ignorere unike behov hos en person med demens, og vil skade selvbildet. Personsentrert demensomsorg legger vekt på hele mennesket, på å styrke de gjenværende evner og muligheter, og personens kontekst med familie og psykososial bakgrunn, og det større samfunn både personen og omsorgskulturen er en del av. Prinsippet er at individets unike personlighet, livserfaring og nettverk verdsettes og blir tatt i bruk i omsorg for å oppnå optimalt resultat. Grunnleggende i personsentrert demensomsorg er at symptomene ved demens ikke kan reduseres til enkle biomekaniske utslag av nevropatologisk skade: De symptomene som er i stedet en kombinasjon av flere faktorer som inkluderer personlighet, biografi, fysisk helse, nevrologisk skade og psykologiske faktorer. Ensidig fokus på funksjonstap eller degenerasjon kan forsterke et negativt syn på personen, hindrer gode behandlingsresultater, og kan også føre til en generell ond sirkel som forsterker progresjonen av demenssymptomene: Vi vet at hjernen er skapt til bruk, og sosial tilbaketrekning vil svekke ytterligere de funksjonene som allerede er svekket ved demens.

 

Vi har dokumentasjon på at selvbilde og egenverd har betydning for velvære hos personer med Alzheimers sykdom. Et støttende miljø kan hjelpe personen å opprettholde opplevelse av egenverd ved å styrke personens positive følelser, bygge opp under de evner som er intakte, gi mestring og ferdigheter og gi muligheter til å arbeide gjennom sine tapsopplevelser og andre psykologiske skader. Slik kan det skapes en daglig næring til opplevelsen av egenverd, ved å legge vekt på positive samhandlinger og et stabilt miljø med trygge relasjoner. Vi kan også bruke spesifikke psykoterapeutiske teknikker for å føre disse allmenne holdningene ut i livet:

  • Gi verdi 
  • Gi rom
  • Fasilitere (støtte; lette)


Disse tre elementene kan defineres nærmere: 

 

Gi verdi – å formidle en grunnleggende aksept av personens virkelighet, opplevelse og følelser. 

 

Gi rom - i psykologisk teori er dette uttrykt som containment – et uttrykk for foreldres evne til å gi barnet spillerom til å uttrykke og bli kjent med spennvidden av sine følelser, spenninger og sårbarhet, slik at en rik, mangfoldig og integrert personlighet kan bygges opp. En slik raushet kan bevisstgjøres og appliseres direkte på omsorgen for demente sykehjemsbeboere. 

 

Fasilitere (støtte; lette) - å være til stede for den andre og gi støtte slik at en person kan klare å gjøre hva hun ellers ikke ville være i stand til alene, ved hjelp av en oppmuntrende holdning og små handlinger. Her finner vi også paralleller til barneoppdragelse der foreldre er til stede og støtter barnet med små hjelpehandlinger til barnet klarer handlingen selv. Slik kan onde sirkler brytes, og personen får hjelp til å holde sitt grunnleggende funksjonsnivå ved like. 

 

Audun Myskja med gitar
Audun Myskja. Foto privat

Egenskapene knyttet til personlig integritet defineres som selvbevissthet, subjektivitet, opplevd mening, meningsfull samtale og kommunikasjon, seksualitet, sosialt tilgjengelig atferd, autonomi, sosiale ferdigheter, kognitive ferdigheter, opplevelse av personlig identitet, formidling av identitet i sosiale sammenhenger, humor, individualitet, evne til å gi verdi. Selv om alle personer med kognitiv svikt opplever svekket språklighet, etter som sykdommen utvikler seg, er de ofte i stand til å kompensere med andre former for språklighet der personlig integritet blir ivaretatt. Personer med demens er ikke et passivt offer, men er oppmerksomme på det som skjer, og ønsker å utvikle verktøy for å håndtere det som skjer på best mulig måte. 

 

Omsorg for eldre bør således bygge på en hverdagsetikk som hele tiden ser etter å virkeliggjøre personlig integritet innenfor en kontekst som omfatter meningsfylte relasjoner. Det er også holdepunkter for at personer med demens som får personsentrert omsorg med støtte noen ganger kan oppleve remens; øyer av kognitiv klarhet tross nevrologisk skade. Et pasienteksempel er beboer Ingrid. Hun har vært beboer på demenspost i ti år, og har mistet store deler av språket. Utdrag av en samtale med sykehjemsbeboer Ingrid kan illustrere opplevelsen av personlig integritet: 

 

-       Har du det bra i dag, Ingrid?

-       Ja, jeg har det bra støtt, jeg.

-       Jeg har lagt merke til at du er blid og fornøyd mye av tida.

-       Ja, det kommer liksom innafra, det. Det har satt seg i meg.

-       Hva tror du er grunnen til det?

-       Jeg tror det kommer med utfoldelsen. Jeg fikk det grunnleggende av mamma. Hu var trygg og sia har det bygd på seg.

-       Har du det godt her?

-       Ja, jeg kunne ikke hatt det bedre, jeg.

-       Hva betyr musikken for deg?

-       Den betyr alt. Jeg kunne ikke levva uten.

-       Hva liker du med musikk?

-       Jo, det er liv og glede.

-       Hva liker du best av sang eller dans?

-       Sangen kan en gjøre støtt, det. Dans er sånn av og til. Men nå er jeg litt dårlig til bens.

 

Ingrid viser i sitt dagligliv mange av de attributter som blir tilskrevet opplyste personer i ulike typer religiøs litteratur: Store deler av dagen formidler hun en varm, raus støtte til alle rundt seg, nærvær som formidler ro og glede. Mange ansatte mener at Ingrids påvirkning i miljøet er en av hovedårsakene til at hennes 6-sengs gruppe gjennom flere år har vært nærmest fri for uro og aggressive utbrudd, til tross for at flere av beboerne har hatt atferdsforstyrrelser da de kom inn på posten. Dette er imidlertid ikke hele sannheten: Så snart den grunnleggende personsentrerte støtten blir borte, begynner Ingrid å vise uro, forvirring og utbrudd av misnøye og aggresjon.

 

Behandlingen av Ingrid er basert på å romme og bli rommet; leve og la leve. Personsentrert omsorg viser også en toleranse for personlige vaner og atferdsmønstre som strekker seg inn i det ekstraarbeidet det i utgangspunktet er å ta hensyn til endrede døgnrytmer og søvnmønstre. Noe av det viktigste i personsentrert omsorg er å formidle ro og aksept. Dette kan også være en ”høna og egget”-situasjon: En undersøkelse fant at intervensjoner som individualiserte dagliglivets aktiviteter, i den forstand at de tok hensyn til hver enkelts tidligere interesser og nåværende evner, førte til bedring av døgnrytme, bedre søvn om nettene, og mindre døsing på dagtid. Det er viktig å forstå at et redusert selvbilde er årsak til mange av de negative følelser, ord og handlinger fra beboere. Dette kan endres om vi bruker spesifikke strategier for å opprettholde selvbildet. Blant disse kan nevnes:

  • Tverrfaglig vurdering av strategier som involverer og respekterer valg og behov hos personen selv og pårørende 
  • Vurderinger basert på tillit og en holdning som ikke er dømmende.
  • Systematisk oppbygging av aktiviteter som interesserer personen, og som passer til funksjonsnivået.
  • Personlig håndtering som tar hensyn til den enkeltes bakgrunn og personlig preferanse.
  • Involvering av pårørende også i planleggingen av omsorg.
  • Kartlegging av preferanse bygd på biografi og personlighet.
  • Håndtering av problematisk atferd som et forsøk på å kommunisere.
  • Fleksible metoder i forhold til personlig stell, for eksempel bruk av våte håndklær der bading blir et uoverstigelig problem.

Per i dag har vi ingen konsensus på hva en personsentrert omsorg egentlig er. For at disse prinsippene skal slå rot i den kliniske hverdag er det viktig at det ikke forblir en filosofi, men kan defineres i praksis, og defineres fra forskjellige stadier av demens og ulike personligheter og kulturbakgrunner. Vi trenger også å se omsorg i en helhetlig sammenheng: Hvilke verdier har de ansatte? Hvordan går disse ulike verdisyn sammen i en klinisk hverdag? Hvordan står disse verdiene i forhold til pårørendes holdninger? Intervjuer med ansatte har vist en reell følelse av at ”systemet”, i form av organisasjonsledelse, kommune, stat, til tider har holdninger og prioriteringer som står i veien for personsentrert. En naturlig konklusjon er at vi bør se på spørsmålet om god omsorg i en videre ramme. Vi trenger å se på og analysere ulike komponenter og samhandlinger mellom dem i de tilfeller der en institusjon eller avdeling åpenbart lykkes og får målbare resultater i forhold til forekomst av uro, medisinering, sykefravær, stabilitet blant ansatte og andre relevante markører.

 

Jeg har behandlet personsentrert omsorg i noe dybde fordi dette er en grunnholdning som er skreddersydd til implementeringen av musikk som terapeutisk tiltak, og sikrer at man får resultater over tid. Faglitteraturen har fokusert lite på de miljøfaktorer som gjør det mulig for musikk å virke over tid. Det er en overvurdering av musikkens muligheter å tro at noen få musikkterapigrupper kan overstyre det som ellers skjer i hverdagen på en avdeling. Dersom den øvrige kulturen er preget av trange rammer, press og irritabilitet, kan det skape økende forvirring hos beboerne å oppleve noen få musikkstunder som blir legemliggjørelsen av alle personsentrerte kvaliteter. 

 

Derfor trenger vi i implementeringen av musikk i helsevesenet å utvikle både mer presise og evidensbaserte teknikker og samtidig se på hvordan disse best kan påvirke og fungere innenfor den helhetlige sammenhengen. Det bør presiseres at dette ikke bare gjelder musikk – det samme fraværet av vitenskapelig helhetstenkning har også ført til at vi i dag står med usikker viten når det gjelder medikamentell behandling av eldre i siste livsfase: Vi vet mye om biokjemiske variabler, hvordan medikamenter påvirker reseptorsteder, men vi vet lite om hvordan disse endringene på reseptorsteder interagerer i en klinisk hverdag med hele livs- og behandlingsmiljøet. 

 


Innlegget er opprinnelig publisert på livshjelp.no. Gjengitt med tillatelse fra Senter for Livshjelp, artikkelforfatter Audun Myskja.

 

Audun Myskja er faglig leder for Senter for Livshjelp, Overlege, spesialist i allmennmedisin, Fellow i nevrologisk musikkterapi, Sertifisert Tomatiskonsulent, Forfatter og musiker, med utstrakt foredrags- og kursvirksomhet i inn- og utland.

 

Audun Myskja har tretti års erfaring innen integrert medisin, og har arbeidet løpende med vanlig medisin, terapeutisk berøring, terapeutisk stemmebruk og musikkterapi. Han har skrevet en rekke fagbøker og har vunnet Den Norske Lægeforenings kvalitetspris for arbeid med musikk i medisinen. I energiforståelse har han blant annet vært utdannet hos den kjente irske healeren og meditasjæreren Bob Moore i Danmark 1978-1998, og har spesialisert seg i forskning over sammenhengen mellom kropp og sinn via lyd og energi.


 

 

Relaterte saker:

Audun Myskja blir doktor i musikkterapi

Møt Audun Myskja - den musikalske legen – portrett

Brobyggerprisen 2009 til Audun Myskja


Blir friskere med musikk

Lydterapi ble veien ut av ME

Kultur gir bedre helse og livskvalitet



Relaterte linker:

Om Musikkterapi

Utdanning i Enhetsterapi ved Audun Myskja




Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning


Tips en bekjent om denne siden!



Kommenter denne artikkelen!
Regler for kommentarer.


Ditt navn
 
Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes).
Skriv ikke mere enn 500 tegn. lange innlegg tar vi oss retten til å forkorte.