Stor oversikt A-Å med kurs innen selvutvikling, helse, trening, spiritualitet, kreativitet mm. Her finner man kurs man tar for egen del, men også kurs som kan påbygges til en utdanning.
Klikk her for å lese mer om healer Johannes Henriksen

Kan ikke fortelle at alternativ behandling virker

Av Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 05.12.2015



Kvinne som tar seg til hodet
Foto: Istockphoto

 

Alternative behandlingsmetoder hjelper mange, men det er det ikke lov for behandlere å si.  Forskrift som skal beskytte brukere gjør det også problematisk å orientere seg - men ikke umulig.

 

Tilgjengelighet vs trygghet
Når man sliter med en plage, et problem eller sykdom, vil man gjerne vite hva slags hjelp det er å få. -Kan legen tilby den behandlingen som er best for meg, eller finnes det andre muligheter - som for eksempel soneterapi, psykosyntese eller en behandler med inngående kunnskap om kost og ernæring, som bedre kan hjelpe meg i min situasjon?

 

Rundt halvparten av befolkningen velger å bruke alternativ behandling, ofte i tillegg til konvensjonell behandling. De som tilbyr denne muligheten er ikke en ensartet yrkesgruppe. Det finnes en lang rekke behandlingsformer og de aller fleste utøvere har egen praksis som selvstendig næringsdrivende, og markedsfører seg som behandler.

 

Nettopp markedsføringen er en utfordring, både for behandleren selv, men ikke minst for de som skal finne fram til en ønsket utøver for å få god hjelp. Intensjonen er å beskytte bruker, men strenge regler kan også gjøre det problematisk å orientere seg.

 

En behandler har nemlig ikke lov til å fortelle at behandlingen kan ha effekt. Det er heller ikke lov å bruke ord tilknyttet driften som betegner diagnoser og alvorlig sykdom – dette gjelder både på egen nettside, blogg, sosiale medier osv. Man må istedenfor bruke ord som indikerer erfaring med plager eller ”problemer, som for eksempel ”hodepine” istedenfor ”migrene”.

 

Dette er ikke helt enkelt. Noen ord er i gråsoner – og i tillegg kommer det stadig nye diagnoser. Det som før var en plage har blitt til en sykdom, som medisineres hos lege og dermed et ulovlig ord forbundet med alternativ behandling. Ett eksempel er ”Fibromyalgi” som fram til 90-tallet ble sett på som en plage, ofte avvist av leger og NAV. I dag er dette en diagnose.

 

Å vise til forskning som indikerer effekt er også ulovlig. Behandleren har nemlig ikke lov, på noen som helst måte, å gi inntrykk av at behandlingen har effekt.

 

Hvis man ønsker hjelp med en sykdom og gjør søk på sin diagnose, for deretter å lande på nettsiden til en utøver av alternativ behandling, har det dermed foregått noe ulovlig.

 

Dette var ett av temaene som ble tatt opp på Kontaktforum i SABORG, Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner 27 november 2015, på Anker Hotel i Oslo. Forbrukerombudet, representert ved fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad var tilstede og holdt innlegg om ombudets arbeid med markedsføring av alternativ behandling. Det er Forbrukerombudets oppgave å holde tilsyn med markedsføring av alternativ behandling. Dette gjøres ved veiledning, tilsynsaksjoner, saksbehandling, eventuelle sanksjoner og politisk oppfølging.


Dette er noe de aller fleste som tilbyr alternative behandlingsmetoder er klar over nå, og det er sjelden det går så langt som til straff og bøter for ulovlig markedsføring. Forbrukerombudet ønsker først og fremst dialog og opprydding dersom det oppdages noe ulovlig, men har allikevel i enkelte tilfeller sett seg nøtt til å gi bøter, etter gjentatte advarsler.

 

 

Pasientperspektiv
Pasientsikkerhet er et gjennomgangstema i lovgivning av alternativ behandling, og det kan være interessant å se på dette i lys av andre helsetjenester.

 

I det offentlige helsetilbudet er pasienten vernet av lovgivning om pasientrettigheter og pasientskadeerstatning. I hvert av landets fylker har vi et pasient- og brukerombud, som skal ivareta pasientens rettigheter og blant annet gi erstatning ved skade.

 

På SABORG-seminaret deltok også Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, ved spesialkonsulent Bjørn Larsen Mehus og førstekonsulent Kaiser Basit. Deltagende behandlere, representanter for utøverorganisasjoner, skoler og andre med tilknytning til bransjen, fikk en innføring i det strenge og omfattende regelverket som helsepersonell må forholde seg til, med innlegget ”Pasientsikkerhet sett fra et pasientperspektiv”.

 

Men hva skal til for at pasientens sikkerhet og trygghet blir ivaretatt i praksis?

I likhet med privatpraktiserende helsepersonell, som kommer utenom ordningen med Pasient- og brukerombud, har mange alternative behandlere ansvarsforsikring, men dette er ikke pålagt.
(Behandlere som er tilknyttet utøverorganisasjoner registrert i Brønnøysundregistrene har forsikring. Dette informerer den enkelte utøver gjerne om i sin markedsføring og kan etterprøves).

 

Visst virker det men hysj, ikke si det!
Mange ønsker informasjon om hvilken behandlingsmetode man skal velge for å få hjelp med sine problemer og sykdommer. Men det er altså svært begrenset hva en behandler har lov til å fortelle om sitt arbeid. Dyktige behandlere med solid utdanning og lang erfaring kan lett føle seg bastet og bundet i forhold til å informere om sitt arbeid.

 

Har man i det hele tatt lov til å si at man behandler noe som helst?  Svaret er nei. ”Behandle” er ett av ordene som bør unngås, fordi det kan gi inntrykk av effekt. Intensjonen om å verne bruker er i bunn og grunn god, men man kan stille spørsmål ved om regelverket er så strengt at det går på bekostning av tilgjengelig god pasientbehandling.

 

 

Hvordan finne ønsket behandler
Det å finne fram til kvalifisert behandler ligger til grunn for arbeidet til Alternativ opplysningen (med nettmagasinet/portalen alternativ.no og behandleroversikten behandler.no -  siden 1997). Her har vi utviklet en modell hvor det legges til rette for å søke på problemer og plager. Det vil si, man kan ikke bruke ordet ”migrene”, men ”hodepine” er lov. Man kan ikke si ”pollenallergi”, men ”luftveisproblemer”. Disse ordene er søkbare opp mot aktuelle behandlerprofiler.
www.behandler.no

 

 

Referanse:

SABORG - Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner
Saborg ble stiftet 3. november 2003 etter initiativ fra helsemyndighetene (Ot.prp.27 2002-2003). Formålet med organisasjonen er å utvikle området alternativ behandling gjennom samarbeid mellom helsemyndigheter og utøverorganisasjoner.

Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom

Lov om alternativ behandling av sykdom

 

 

Relatert:

Retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling

Utviklingen innen alternativ behandling (2013)
Fortsatt stor bruk av alternativ behandling
Hvem bruker alternativ behandling

Alternativ behandling på sykehus


Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning


Tips en bekjent om denne siden!




Legg inn din kommentar her:
Mener du noe om denne saken? Flott med engasjement, vær saklig og respekter andres meninger, følg regler for kommentarer.