Klikk her for å lese mer om healer Johannes Henriksen

Å tåle at andre sliter

Av Siw Stenbrenden, gestaltterapeut og blogger
Publisert: 09.12.2012



To kvinner viser omsorgFoto: Shutterstock

Når du har levd en stund og gått et stykke med deg selv, da kan det være vanskelig å la andre slite med sitt. Det er ofte så lett å få øye på hva de heller burde gjort, skriver gjesteblogger og gestaltterapeut Siw Stenbrenden.

En venninne kanskje, som du helt klart ser hva burde foreta seg med sitt håpløse samliv. Du gir kanskje råd, du snakker med henne i timesvis - og ingenting skjer. Hun gråter og klager og vet hverken ut eller inn; og hun BLIR.

En halvvoksen sønn, som kanskje bruker ungdomstiden sin foran skjermen. Skole og venner blir uviktige; han isolerer seg mer og mer. Du lokker og lover og raser og rådgir. Til ingen nytte. Han sitter fast i sitt og rikker seg ikke.

En voksen kollega; sorgen lyser av han og kona som ble borte for ett år siden fortsetter å leve i han. Han sørger og sliter og synker sammen. Kanskje har du gang på gang invitert til en prat, eller forsøkt å anbefale han sorggruppe eller terapi. Men nei. Han skulle nok gjerne fått hjelp - og det virker helt umulig for han å ta i mot.

Følger du tankene og eksemplene mine?

Har du noen gang gitt råd du virkelig tror på, for så å få følelsen av at de havner i søpla når den du har foran deg ikke makter å følge dem?

Kan du kjenne på frustrasjonen over å vite med deg selv hva andre burde gjort, og så observere at de gjør det helt motsatte?

Har du opplevd hvor vanskelig det er når noen du bryr deg om tar valg som du vet gjør dem vondt?

Selv lever jeg med disse problemstillingene hver dag. Klientene som kommer trenger endring i livet; de sitter gjerne fast i det gamle samtidig som de mangler tryggheten i seg til å tråkke ut i det nye. I løpet av en terapitime kan det virkelig være fristende å komme med råd og løsninger og forsøke å “redde” klienten. Jeg har erfart og lært at det ikke nytter.

I gestalt tror vi på å støtte og trygge og være så tett på at klienten til slutt finner styrken i seg selv til å ta de valgene han/hun trenger. Vi kaller det forandringens paradoks; først når du virkelig våger å ta innover deg situasjonen din, livet ditt og deg selv - kan endring skje. Og for å tørre å være så tilstede, trengs gjerne en trygg og god relasjon til et annet menneske som tåler, ser og anerkjenner.

Det var jobben.

Noe annet er på privaten; der kan jeg lett glemme det jeg har lært, og strør om meg med “burder” og “nå må du” og råd jeg selv tror på. Gang på gang opplever jeg at det ikke funker, men det er like vanskelig å la være…

Når en nær person i eget privatliv sliter, er det mye vanskeligere å bare være der; uten å presse, mase og rådgi; og å stole på at med min støtte og romslighet vil han/hun selv finne ut av det.

Det trenger jeg å øve meg på…



Siw Stenbrenden arbeider som gestaltterapeut med individual- og parterapi. I tillegg holder hun kurs og foredrag, både i bedrifter og privat. Siw gjester alternativ.no med innlegget fra hennes blogg Litt lykkelig hver dag.
Littlykkelighverdag.no


behandler.no/siw.stenbrenden


Finn behandler - behandler.no
(søk f.eks. på gestaltterapi, psykosyntese, psykodrama, livsveiledning, psykoterapi, samtaleterapi osv.)

Kurs i Gestaltterapi

Utdanning i Gestaltterapi

Kurs i Selvutvikling

Utdanning innen alternativ behandling

Utdanning – fag innen selvutvikling og spiritualitet




Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning


Tips en bekjent om denne siden!



Kommenter denne artikkelen!
Regler for kommentarer.


Eva Landøy 13/12/2012 - 09:26

Kjempebra skreve. Og heilt sant. Vi er svært flinke til å løyse andre sine problem, medan det dei egentlig treng er nokon som lytter, taust, og støtter.
Har sjølv hatt ei ganske turbulent fortid med sjokdommar og andre problem heile livet. Når ting er som verst, vert alle \"gode råd\" oppfatta som kritikk og gjer ting berre verre. Kjempebra at nokon setter fokus på dette.
Som terapeuter er det svært viktig at vi skiller mellom søken om hjelp og behov for å \"tømme seg\".

Bjørn Hansen 09/12/2012 - 22:19

Det har vel med at personene i de eksempler du nevner har erfart at de ikke kan stole på noen. Så kan det være et godt forslag å anbefale at deres indre barn, som er det egentlige problem, i hvert fall kan stole på deres voksenego. Anbefal John Bradshaws bok "Som å komme hjem" den ligger som E-bok her: http://www.nb.no/nbsok/nb/bc66b1d516c84d25cabc66b0b5b9a988#0

Marit Hoberg 09/12/2012 - 21:53

Det var godt det du skrev, det er jo sånn det er. Vi er ikke på samme sted til samme tid, alle sammen. Og vi må gå vår egen vei, det er jo det som gir oss læring og erfaring. Men jeg tenker også at det er viktig at de vet at vi er der og ser dem og støtter opp - når de selv ber om det og er rede til å ta imot. Men - det er vanskelig å se på at andre har det vondt. Men vi kan være der med vår kjærlighet.


Legg inn din kommentar her:
Mener du noe om denne saken? Flott med engasjement, vær saklig og respekter andres meninger, følg regler for kommentarer.

Ditt navn
 
Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes).
Skriv ikke mere enn 500 tegn. lange innlegg tar vi oss retten til å forkorte.