Valgte alternativ behandling
En av dem som forteller sin historie i boken, er Britta Svensson, som i 1995 fikk konstatert brystkreft. Hun valgte å takke nei til skolemedisinsk behandling på bakgrunn av negative erfaringer fra nære slektningers kreftforløp.

Britta gjorde undersøkelser og fant ut at hun ville prøve kinesiologi, gestaltterapi og homeopati. I tillegg la hun om kostholdet og tok kosttilskudd. Hun mediterte, visualiserte og ba til «høyere makter».

I løpet av et halvt år ble hun sykdomsfri og selv mener Britta at hovedårsaken til hennes eksepsjonele sykdomsforløp er at hun selv tok ansvar for sitt liv og sin sykdom, og gjorde en omfattende innsats for å bli bedre.

I boken møter vi også bl. a en pasient med eggstokk kreft. Hun mener at bruken av magnetterapi har bidratt til at hun idag regner seg som frisk. En annen som fikk diagnosen MS i 1991 tok først imot tilbud hun fikk via det offentlige helsevesenet, men opplevde sterke bivirkninger. Etter alternativ behandling med signalsubstanser – hvile, meditasjon og fokus på mestring og eierforhold til egen sykdom, snudde situasjonen, og idag er pasienten kvitt mange symptomer og lever godt med sin sykdom.

Dette er kun noen av historiene som NAFKAM har samlet inn. Arbeidet med registeret er viktig, bla. fordi det danner grunnlag for forskning basert på pasientenes erfaringer og kunnskap og for forskning basert på medisinsk vurdering av de eksepsjonelle sykdomsforløpene. Dette gjør registeret unikt i internasjonal sammenheng.

Arrogante leger
I forbindelse med denne forskningen viser det seg at det kan være vanskelig å kommunisere godt med leger om sitt valg av alternativ behandling. I boken «Alternative veier», kommer det frem at pasientene advarer mot den enveiskommunikasjon og den avvisningen de har blitt møtt med av mange leger. Dette gjelder både når de ønsker å snakke om ting generelt og når de ønsker å diskutere ting «utenfor skjema». Sett fra pasientenes side kan en slik møte med lege føre til svekket helse og svekket tillitt til helsesystemet.

> Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

En annen undersøkelse bekrefter at det står dårlig til med empati i medisinen. Det er mange leger som ikke er særlig empatiske, og dette går utover forståelse og kommunikasjon.

Og empati er viktig for leger konstaterer lege og filosof Reidar Pedersen, som har undersøkt hvordan empati hos leger defineres, utforskes og beskrives i litteraturen. Men mye tyder altså på at det står dårlig til. Han mener det kan dels skyldes studiedesign, men også for lite vekt på empati i medisinerutdanningen.

Empati er viktig for legens kliniske forståelse og for pasientkommunikasjonen, mener Pedersen, som i 2010 forsvarte doktoravhandlingen Empathy in medicine. A philosophical hermeneutic reflection ved Universitetet i Oslo.

Bygge broer
Har vi ikke helsen iorden er det mye annet i livet som ikke blir så gøy. Noen tviholder på skolemedisin og sverger til produkter fra legemiddelindustrien, mens andre ser mulighetene ved å kombinere og å hente det beste fra ulike tradisjoner.

Et stort forskningsprosjekt fra Danmark viser at tverrfaglig samarbeid mellom konvensjonell og alternativ behandling gir gevinst. I undersøkelsen som varte fra 2004-2010 deltok 200 personer med MS, fem konvensjonelle- og fem alternativ behandlere.

Også denne undersøkelsen viser at man oppnår bedre resultat av behandling dersom pasienten selv spilller en aktiv rolle i behandlingsforløpet. Det kom også fram at en kombinasjon av alternativ behandling og konvensjonell behandling gir målbar effekt når det kommer til pasientens livskvalitet.

Relatert på Behandler.no

Historier om bruk av alternativ behandling er verdifulle (2015)

Behandling på tvers – til det beste for pasienten

Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst