Behandler.no - Norges største oversikt

Hvem skal tilby alternativ behandling i Norge

Av Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 11.04.2019



Kolasj med fire bilder av behandlingssituasjoner
Foto: Schutterstock

Helsetilbudet vårt har stor utfordringer følge Helsebarometer 2019. Kan behandlere som arbeider med komplementære metoder bli et viktig bidrag?

Ifølge Kantar, som har utført TNS Helsepolitisk barometer 2019 er det overveiende enighet om at det må brukes mer midler på helse, og folkets røst tilsier at området helse og omsorg må prioriteres. Ikke siden 2014 har det norske folk vært så opptatt av, og bekymret for helsevesenet og det offentliges evne til å levere de tjenestene vi trenger i fremtiden, forteller barometeret.

Helsepolitisk barometer 2019 er utført ved å stille en rekke ulike spørsmål rundt helse og helsetilbud til et utvalg av personer over 18 år. 2090 personer deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført i januar 2019.

Rapporten omhandler velkjente forhold, som for eksempel mangel på sykepleiere, ventetid på tjenester og bekymring for overmedisinering, men den avdekker også nye funn. En egen seksjon som omhandler alternativ behandling spør blant annet om hvem som bør tilby alternativ behandling.


Ønsker kvalitet
Alternative behandlingsmetoder brukes allerede innen helsevesenet i Norge, både ved sykehus og av helsepersonell i tillegg til private klinikker og sentre.

Så mye som halvparten av norske sykehus har tilbud om alternative behandlingsmetoder ifølge en undersøkelse fra 2015 i regi av forskningssenteret ved Universitetet i Tromsø. Imidlertid er dette ikke satt i system og tilbudet er tilfeldig. Akupunktur er den metoden som hyppigst blir tilbudt, etterfulgt av kunst- og uttrykksterapi og massasje.

Den ferske TNS-undersøkelsen viser at det for et overveiende flertall, så mye som 67 prosent, ikke spiller noen rolle hvilke helseaktører som leverer de offentlige finansierte helse-og omsorgstjenestene så lenge kvaliteten i tjenestene er god.  Samtidig opplyser nesten 40 prosent at de er villige til å betale mer av helsetjenesten selv hvis de er sikret en lettere og raskere tilgang når de har behov for hjelp.


Tid for nytenking
Er tiden nå inne for å tenke helhet og tilby et tverrfaglig tilbud på tvers i behandling, forebygging og rehabilitering? Dra nytte av kunnskapen til helseaktører som tilbyr alternativ behandling og gi pasienten det tilbudet de ønsker og opplever som effektivt?
Dette er et spørsmål som imidlertid ikke kommer fram i den ferske undersøkelsen.

Andre studier som omhandler alternative behandlingsmetoder har vist at metodene kan gi bedre helse og livskvalitet, gjør at folk kommer tilbake i arbeid, lever lenger. Totalt sparer også bruk av alternativ behandling samfunnet for store summer.

Les om behandlingsmetoder A-Å


Hvem kan tilby alternativ behandling
I dag brukes alternative behandlingsmetoder både av utøvere som har utdannelse innen ett eller flere fagområder som tilhører kategorien alternativ behandling, og av behandlere med bakgrunn som helsepersonell med tilleggsutdannelse i alternative metoder.

Det finnes for eksempel sykepleiere som har tilleggsutdannelse i soneterapi, akupunktur, aromaterapi. Fysioterapeuter som har tilleggsutdannelse i ulike massasjeformer, elektroterapi, osteopati osv. Leger som tilbyr akupunktur, homeopati, psykologer som tilbyr NLP (Neuro Lingvistisk Programmering), EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), biofeedback/nevrofeedback, Lydterapi, Kunst- og uttrykksterapi osv.
 (Behandler.no viser profilside av den enkelte behandler med opplysning om bakgrunn, erfaring mv).

Samtidig har vi flere skoler til tilbyr utdannelse i det samme faget og disse kan ha noe ulikt innhold, lengde og krav til studenten for bestått eksamen.
(På oversikten Utdanning/skoler kan man sammenligne de ulike utdannelsene).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etterlyser fagkrav
Disse ulikhetene av utdannelse og behov for felles fagkrav for utøvere av alternativ behandling har vært drøftet i forskjellige fora gjennom en årrekke. Man har sett til andre bransjer som har hatt tilsvarende problemstilling, og man har sett på hvordan andre land har forholdt seg til dette feltet. Spørsmålet har også blitt drøftet i plenum i bransjen. Mange forslag har kommet på bordet, men foreløpig er det ikke satt noen standard.

I Kantar-undersøkelsen blir deltagerne blant annet spurt om myndighetene bør sette minimumskrav til medisinsk kunnskap hos alternative behandlere som vil føres opp i registeret for utøvere av alternativ behandling. Et flertall på 81 prosent svarer ja til dette.

Spørsmål om helsepersonell bør utøve alternativ behandling, blir også stilt deltageren i spørreundersøkelsen på denne måten:

”Noen leger, sykepleiere og annet autorisert helsepersonell tilbyr alternativ behandling som for eksempel akupunktur, healing, massasje og osteopati. Hva mener du om at autorisert helsepersonell utøver alternativ behandling?”

Det er varierende oppfatning og 35 prosent av deltagerne mener det er helt i orden at autorisert helsepersonell gir alternativ behandling. 20 prosent svarer at autorisert helsepersonell ikke bør gi alternativ behandling.


WHO som pådriver
Hvis man vender blikket ut over landets grenser vil man snart oppdage at det også der finnes både moderat skepsis og fundamentalistiske skeptikere til alternativ og komplementær behandling.

Men først og fremst ser man en positiv holdning og en aksept for at det finnes en rekke gode behandlingsmetoder og teknikker, utover det man lærer på offentlige, tradisjonelle medisinskoler.

Et eksempel er Verdens Helseorganisasjon (WHO) som nylig oppdatert sin klassifisering av sykdomsdiagnoser der metoder fra Tradisjonell kinesisk medisin - TKM, med blant annet akupunktur og massasje inngår.

WHO vil også at flere skal få mulighet til rettferdig tilgang til alternativ behandling, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet, ifølge rapporten «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023».

I dette ligger det at målene skal nås ved å bygge kunnskapsbase og utforming av nasjonale retningslinjer, og styrke sikkerhet, kvalitet og effektivitet gjennom regulering, ifølge WHO-rapporten. I så måte er svarene i Kantar-undersøkelsen på linje.

WHO vil fremme universell tilgang ved å integrere alternativ behandling i nasjonale helsesystemer. Målet er et best mulig tilbud til alle som søker hjelp for sine fysiske og psykiske helseutfordringer.
Vil vi også Norge kunne få et helsevesen som har et trygt behandlingstilbud på tvers av kultur og tradisjon, til det beste for pasienten?



Relatert:

Behandleroversikten Behandler.no
Hver behandler har egen profilside, med opplysning om bakgrunn og erfaring.

Oversikt Utdanning/skoler

 

FN likestiller skolemedisin og alternativ behandling

«WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»

Fortsatt økt bruk av alternativ behandling på sykehus

Trenger vi fagkrav for healere

Sveits inkluderer alternativ behandling i sitt helsetilbud

Berlevåg blant landets friskeste - stor bruk av alternativ behandling

Betydelig lavere dødlighet med alternativ behandling

Behandling på tvers - til det beste for pasienten



Her finner man omfattende informasjon om blant annet:
Akupunktur, Soneterapi, Osteopati, Naprapati, Yoga, Healing, Massasje, Homeopati, Kostholdsveiledning mv.

Videre en rekke metoder innen psykisk helse og psykoterapi som:
Kunstterapi, Musikkterapi, Kognitiv terapi, Gesttaltterapi, Rosenmetoden, EMDE, TFT, Psykodrama, Psykosyntese, Traumeterapi IoPT, Helsecoaching, mv.

•Beskrivelse av metoden •Historikk •Hvilke problemer hjelpes •Hva skjer hos behandler •Forsiktighetsregler •Forskning •Lov og rettigheter •Utdanning •Hvordan finne handler

>>Til oversikt behandlingsmetoder



Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning




Kommenter denne artikkelen!
Regler for kommentarer.


Ditt navn
 
Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes).
Skriv ikke mere enn 500 tegn. lange innlegg tar vi oss retten til å forkorte.