Den lille, næringsrike nøtten inngår i den tradisjonelle julematen, men noen foretrekker den rett på huden – som olje. Uansett, helsegevinsten kan være stor.

Aldri en jul uten! Vi spiser mandelen glasert, brent, saltet eller som ingrediens i kaker. I kransekaken er den hovedingrediensen. En ekte marsipangris hører også julen til. Den består av en stor del mandler og er ofte premien til den som får mandelen i grøten.

--- Annonse ---

Allergivennlig og livsforlengende
Kortreiste mandler er mangelvare og man må sydover for å finne opprinnelsen. Blomstrende mandeltrær kan man blant annet se på Kanariøyene, men de finnes også naturlig i Iran, Palestina, Libanon, Syria og Tyrkia.

Mandelen er næringsrik og har et høyt innhold av proteiner, umettet fett og fiber. Den inneholder blant annet vitamin-E, magnesium og antioksidanter.

For alle med glutenallergi som er glad i søtsaker, er mandelen uunnværlig, malt opp og brukt i kakebunnen. Vi kaller den nøtt, men den er egentlig en steinfruktkjerne, hentet fra mandelfrukten. Derfor tåles mandelen også av mange nøtteallergikere.

Forskere fra Trondheim og London har gjort en befolkningsstudie hvor de har sett på kosthold og livsstil. En *undersøkelse publisert i 2016 viste at de som spiser en håndfull nøtter om dagen har 21 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og 15 prosent lavere risiko for kreft. Risikoen for tidlig død var redusert med 22 prosent.

I studien inngikk mandel sammen med peanøtter valnøtter, cashew nøtter, pistasjnøtter, hasselnøtter og pekannøtter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.