|
|
|
||||||||||||||
| Torsdag 15.04.2004 | ||||||||||||||
Bruset er medlem av Kreftforeningens ”Rådgivende utvalg for komplementær og alternativ kreftbehandling”.Til daglig jobber han som fastlege i Lier, men har siden studiedagene hatt interesse for komplementær medisin. Internasjonale foredragsholdere I tillegg til paneldebattanter og forhåpentligvis 300 deltakere, kommer mer enn 25 foredragsholdere på konferansen. Foredragsholderne er kapasiteter innen hvert sitt felt, og alle bidrar med ny kunnskap. Den første dagen blir det plenumsforedrag med kjente kapasiteter fra England, Tyskland og USA. Dagen avsluttes med en spennende debatt om den nye loven om alternativ behandling som erstatter den gamle kvakksalverloven fra 1936. Den andre dagen blir det valgets kval for deltakerne. Det kjøres tre parallelle sesjoner hvor foredragsholderne går i dybden på spørsmålet om kreft kan forebygges, betydningen av livskvalitet, og om komplementær kreftbehandling har en reell effekt. Denne dagen avsluttes med diskusjon om man bør få komplementær behandling inn på sykehus. Debatten innledes med et foredrag av Bruset, som selv er positiv til integrering. – Jeg håper først og fremst at konferansen blir et stort bidrag til økt kunnskap om komplementær behandling, som jeg håper særlig helsepersonell vil oppleve at de har nytte av. Dette vil gi et bedre grunnlag for å kunne diskutere alternativ behandling med pasientene, sier Bruset, som nå jobber med en spørreundersøkelse blant pasienter og helsepersonell. I utlandet har stadig flere sykehus fått en egen avdeling eller et program for komplementær behandling som det er valgfritt for pasienten å delta på. I forbindelse med prosjektet har han besøkt flere sykehus i England og USA. Holdningene i endring Bruken av alternativ behandling blant befolkningen øker, og folk blir mer positive. Legene er de som er mest konservative blant helsepersonell, men deres aksept er blitt større de senere årene. – De tror ikke mer på alternativ behandling nå enn tidligere, men de har mer aksept for at pasientene selv tar ansvar for sine liv, sier Bruset for å forklare hvordan holdningen til pasientene er i endring. Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2004, og han mener det har gått for kort tid til å si noe om hvordan den vil fungere i praksis. Som fastlege får han ofte spørsmål om komplementær behandling fra sine pasienter, og det er særlig to ting de spør om. For det første vil de vite om det finnes behandling som kan styrke kroppens egne ressurser. For det andre spør de om det finnes steder i utlandet som kan tilby effektiv behandling for deres sykdom. Akupunktur mest akseptert Ifølge Bruset oppsøker kreftpasienter sjelden komplementær behandling via lege, men anbefaling fra andre betyr mye for dem. Mange får også informasjon fra mediene eller oppsøker informasjon på internett, enten fra pasientforeninger eller kjente websider. – Hvilke typer komplementærbehandling oppsøker kreftpasientene? – Det vi vet noe om, er at de oppsøker behandling hvor de får råd om kost og kosttilskudd og urter, særlig immunstimulerende. Akupunktører oppsøkes særlig for hjelp mot smerter og kvalme, men også healere og håndspåleggere er blant dem kreftpasientene tar kontakt med. Homøopater og soneterapeuter oppsøkes sjeldnere, sier Bruset. En undersøkelse fra Universitetet i Tromsø viser at mer enn 20 prosent av sykehusene i dag tilbyr alternativ behandling. Trenden vil øke, og Bruset tror akupunktur er den behandlingsformen som først vil bli tatt i bruk på sykehus. Akupunktører forekommer oftere i smerteteam der, og flere jordmødre har tatt kurs for å kunne tilby akupunktur til fødende. Det er et tegn på at komplementær behandling er på vei inn, mener han. Etter akupunktur tror han forskjellige avslapningsteknikker, deriblant massasje, står for tur. Kilde: Den Norske Kreftforeningen Tilbake til Hovedsiden Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen |
||||||||||||||
 |
||||||||||||||
| post@alternativopplysningen.no |
||||||||||||||
